Tømmerfløting ved Skjefstadfossen i Glomma, antakelig sommeren 1933. Fotografiet er tatt fra en posisjon i le av det høye og kraftige landkaret som forbandt den drøyt 300 meter la...
Skjefstadfossen i Elverum har, sammen med de ovenforliggende Haugsfoss og Knappfoss, en fallhøyde på 10,5 meter ved lav vannføring. Her ble det første betydelige kraftverket i den ...
Skjefstadfossen i Elverum har, sammen med de ovenforliggende Haugsfoss og Knappfoss, en fallhøyde på 10,5 meter ved lav vannføring. Her ble det første betydelige kraftverket i den øvre delen av Glomma bygd i 1909-10. Utbyggerne fikk oppført en kraftig opptuvingsdam øverst i Skjefstadfossen. Denne dammen var 312 meter lang. Mot det østre landet ble det lagd et 70 meter langt djupløp for fløtingstømmeret. Mot vest var det en 112 meter lang kanalmur som skulle lede driftsvann til kraftstasjonen gjennom ett, seinere to grove betongrør de 417 meterne ned mot kraftstasjonen. Den var tegnet av elverumsarkitekten Vilhelm Norsted (1872-1944) og bygd av entreprenørselskapet Høyer Ellefsen. Jernkonstruksjonene og turbinene var det A/S Thunes mek. Verksted som leverte, mens generatorene og apparaturanlegget kom fra AEG. Ingeniør Johan Jørgen Kinck (1873-1955) fra Kincks vandbygningskontor var prosjektleder. Kraftanlegget leverte strøm fra desember 1910 - etter en intens byggeperiode på 18 måneder. Kapasiteten ble utvidet flere ganger under 1. verdenskrig, deretter også i 1938. Strømmen gikk fra først av til Elverum og Hamar, men leveransene ble snart utvidet til Løten, Vang, Furnes, Våler og Åsnes.
Murverket fra 1909-10 begynte etter hvert å forvitre. En rapport fra begynnelsen av 1960-åra viste at særlig dammen var ganske dårlig. Derfor ble det bygd en ny platedam i 1965-66, også denne gangen med Høyer Ellefsen som entreprenørselskap. Deretter ble utviklinga av anlegget videreført ved at det ble igangsatt arbeid med en ny kraftstasjon etter en plan som sivilingeniør Elliot Strømme (1904-1984) hadde utarbeidet i 1970. Den nye stasjonen ble satt i kommersiell drift seinhøstes i 1972. Likevel fortsatte driften ved den gamle stasjonen, i stor utstrekning med det gamle maskineriet.
I kulturminneåret 1997 ble den gamle kraftstasjonen ved Skjefstadfossen utpekt til årets kulturminne i Elverum kommune. Anlegget er restaurert i samarbeid mellom Elverum elektrisitetsverk, Riksantikvaren og lokale museumsfolk.
Tømmerfløting ved Skjefstadfossen i Glomma, antakelig sommeren 1933. Fotografiet er tatt fra en posisjon i le av det høye og kraftige landkaret som forbandt den drøyt 300 meter lange, støpte damkonstruksjonen med vassdragets østre bredd. Da dette bildet ble tatt rant det vann over både den østre delen av den buete damkrona, som var den laveste, og den midtre, som var en aning høyere. På begge steder hadde det bygd seg opp hauger av fløtingsvirke, antakelig fordi tømmeret falt fra dammen og ned i et parti der elvebotnen var steinete og ujamn. Det å løsne slike tømmervaser, mens vannføringa ennå var høy og mulighetene for videre fløting var gode, var farefullt arbeid for involverte mannskaper og en kostnadsdrivende faktor for Kristiania Tømmerdirektion. Følgelig er det grunn til å anta at fotografiet ble tatt for å dokumentere slike vanskeligheter overfor kraftutbyggerne, som hadde plikt til å holde andre aktører med hevd på bruk av vassdragets skadesløse.
I 1933 var det innmeldt 2 763 841 tømmerstokker til fløting i den delen av Glommavassdraget som ligger nord for Skjefstadfossen. 32 646 av disse stokkene - 1,2 prosent - nådde ikke fram til hovedlensa ved Fetsund i nordenden av Øyeren. Det tømmerhaugene som hadde pakket seg sammen her ved Skjefstadfossen ble sannsynligvis revet, og det var antakelig få av disse stokkene som ble kategorisert som «inneliggende».
Da fløtinga i Glomma ble avviklet i 1985 ble det ordnet slik at fellesfløtingsforeningens arkivsaker ble overlatt til Riksarkivet, som valgte å fortsette å oppbevare dem i det eksisterende arkivrommet ved Fellesfløtingsforeningens kontor på Fetsund. Amanuensis Øivind Vestheim fra Norsk Skogbruksmuseum veiledet lokale prosjektansatte, som startet ordning av materialet. Den daglige forvaltningen av arkivene er seinere overtatt av medarbeidere fra museet som ble etablert på Fetsund lenser i 1990. I forbindelse med avviklinga av Glomma fellesfløtingsforening ble den fotografiske samlinga organisasjonen hadde bygd opp overført til daværende Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Materialet består av 72 album. Motivene er fra hele Glommavassdraget, samt fra ymse ekskursjonsreiser fløtingsfunksjonærene deltok i langs andre vassdrag. Det finnes originalnegativer til de fleste motivene.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».