Nydammen i Løsetåa i Nord-Odal, fotografert sommeren 1954, på et tidspunkt da fløtingssesongen var over og da vannføringa i åa var minimal. Bildet ble sannsynligvis tatt i forbind...
Nydammen i Løsetåa i Nord-Odal, fotografert sommeren 1954, på et tidspunkt da fløtingssesongen var over og da vannføringa i åa var minimal. Bildet ble sannsynligvis tatt i forbindelse med ei befaring, der man vurderte vedlikeholdsbehov. En mann sto i damløpet, hvor han betraktet de påstøpte murforblendingene i det ene brukaret på nært hold, en annen sto på dambrua, og tredjemann gikk på den ene damarmen. 1954-utgaven av Nydammen ser ut til å ha vært en stein- og jorddam, der natursteinsmurene mot damløpet og på den skrå flata på den ene sida (til høyre på dette fotografiet var betongforblendet. På den andre sida sto det bare en bordskjerm inntil den tørrmurte gråsteinsmuren. Også brua var av armert betong. I brukanten på damsida var det tre spor, antakelig for de vertikale bjelkene som skulle tjene som rammeverk for damlukene. Det er sannsynligvis damlukene vi ser, lagt oppå hverandre i en stabel i skogkanten til venstre for brua.
Løsetåa – i eldre dokumenter ofte kalt «Løvsetaaen» eller «Bjørnstadelven» - kommer fra den lille sjøen Otten, som ligger i grensetraktene mellom Stange og Nord-Odal i Hedmark og Eidsvoll i Akershus. Derfra renner den sørøstover mot innsjøen Råsån eller Råsen i Nord-Odal. På denne elvestrekningen, som er drøyt ei mil lang, var det fem fløtingsdammer: Ottdammen, Nydammen, Kjonsteindammen, Køidammen og Løsetdammen, her oppramset ovenfra og nedover.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med notatblokk, lydbåndopptaker og kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. Museumsfotograf OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».