Dammen ved Eidefossen i Otta, cirka 17 kilometer nedenfor denne elvas utløp fra Vågåvatnet. Denne lokaliteten ligger i Vågå kommune i Oppland. Fotografiet viser terskeldammen som s...
SubjectDammen ved Eidefossen i Otta, cirka 17 kilometer nedenfor denne elvas utløp fra Vågåvatnet. Denne lokaliteten ligger i Vågå kommune i Oppland. Fotografiet viser terskeldammen som skulle stuve opp vann til et kraftverket på oversida av fossen i morstrøms retning. Kraftverket ble bygd i 1916-17, og det utnyttet en fallhøyde på cirka 16 meter. I bakgrunnen på dette fotografiet skimter vi tunet på garden Søre Kleive på den sørvestre sida av elva. I bakgrunnen ruver Bringsfjellet mot himmelen. Før kraftutbygginga hadde Eidefossen et fall på 13-14 meter over en distanse på om lag 300 meter. Her strømmet Otta gjennom et berglendt terreng i et forholdsvis trangt elveløp, der fløtingstømmeret hadde lett for å binde seg.
Norsk Skogbruksmuseum statet det som ble kalt «Prosjekt Glomma» ved inngangen til arbeidsåret 1984. Da var det klart at den tradisjonsrike tømmerfløtinga i vassdraget ville bli avviklet i 1985. Museet ønsket derfor å få i gang et dokumentasjonsprosjekt der tømmertransporten på vassdraget skulle ha hovedfokus. Historikeren Øivind Vestheim, som hadde arbeidet ved museet fra 1982, skulle ha hovedansvar for prosjektet. Han tok sikte på å samle et representativt utvalg av løse gjenstander fra fløtinga til museet, han ville dokumentere faste fløtingsinnretninger i vassdraget, ta vare på eldre fotografier og arkivalia, samt samle det han kalte «tradisjons- og minnemateriale» med tilknytning til Glomma-fløtinga. Særlig museets fotograf, OT Ljøstad, var en trofast samarbeidspartner under arbeidet med prosjektet. Vestheim og Ljøstad reiste mye langs vassdraget i 1984 og 1985, men også i «oppryddingsfasen» i de par første sesongene etter dette. Glomma fellesfløtingsforening overlot sitt fotoarkiv, som besto av 72 album en del negativmateriale fra ulike deler av vassdraget, til Norsk Skogmuseum. Papirarkivene ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la dem bli liggende i den murte delen av kontorkomplekset Fellesfløtingsforeningen hadde hatt på Fetsund. Der veiledet Øivind Vestheim en del lokale medarbeidere som ble engasjert for å ordne arkivet. Forvaltningen av arkivmaterialet ble etter 1990 overlatt til lensemuseet, som ble etablert på Fetsund dette året. Mange av gjenstandene Vestheim samlet inn til Norsk Skogbruksmuseum i forbindelse med prosjektet ble dessverre kjørt direkte på fjernmagasin i Elverum, uten at de ble registrert. Dermed gikk beklageligvis viktig informasjon om proveniens og bruk tapt. Heller ikke de fotografiske opptakene ble tilfredsstillende registrert da de var «ferske». Øivind Vestheim brukte en kassettopptaker som «feltdagbok» under mange av turene langs vassdraget. Bjørn Bækkelund skrev av mange av kassettene etter at han begynte ved museet høsten 1997. Innslagene av «tradisjons- og minnemateriale» på disse opptakene var få. Prosjekt Glomma skulle opprinnelig vare fra og med 1984 til og med 1988, altså i fem år. Det viste seg imidlertid at oppgavene ble mange, og at arbeidet tok lengre tid enn forutsatt. Øivind Vestheim avsluttet sin del av prosjektet med utgivelsen av boka «Fløting gjennom århundrer – Fløtingas historie i Glomma- og Mjøsvassdraget» i 1998. Han sluttet for øvrig ved museet like før boka var ferdig. I ettertid har nye medarbeidere ved Norsk Skogbruksmuseum gradvis forsøkt å gjøre noe med det forvaltningsmessige etterslepet etter Prosjekt Glomma.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».