Innløpet til den nye tømmertunnelen i kraftverksdammen ved elva Vinstras utløp av innsjøen Olstappen i Skåbu, i Nord-Fron, Vinstra. Fotografiet ble tatt våren 1954, etter at det fo...
I 1916 møttes ordførerne i hedmarkskommunene Hamar, Vang, Furnes, Stange, Romedal, Løten, Ringsaker og Nes for å drøfte oppkjøp av fallrettighetene i Vinstravassdraget i Nord-Fron ...
I 1916 møttes ordførerne i hedmarkskommunene Hamar, Vang, Furnes, Stange, Romedal, Løten, Ringsaker og Nes for å drøfte oppkjøp av fallrettighetene i Vinstravassdraget i Nord-Fron i Oppland. Prisen på disse rettighetene var satt til en million kroner. Ordførerne så behovet for elektrisk energi, og kommunene aksepterte tilbudet. Eierne startet med å bygge et provisorisk kraftverk for å kunne levere strøm innen fem år etter kjøpet av fallrettighetene, slik konsesjonsbetingelsene forutsatte. Strømmen herfra gikk til lokalsamfunnene omkring Kamfossen, grendene Kvikne og Skåbu. Da fallrettighetene i Vinstra ble kjøpt ble det også dannet et felles kraftselskap for kommunene på østsida av Mjøsa, «Hedemarken kommunale kraftselskap». Selskapet eksisterte bare som driftsselskap for det provisoriske kraftanlegget ved Kamfossen, som for øvrig var et underskuddsforetak. Gjelda fra kjøpet av fallrettighetene var dessuten tyngende. Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap overtok derfor interessene til Stange og Romedal kommuner. Tidlig i 1930-åra gikk Hedemarkens kommunale kraftselskap konkurs, og Hamar, Vang og Furnes overtok boets eiendeler og rettigheter for 100 000 kroner. Selskapets egne strømkunder hadde foreløpig ingen glede av investeringa, for selskapet hadde verken konsesjon for å bygge kraftlinjer fra Nord-Fron til Hamar-området eller nødvendig kapital til å realisere store utbyggingsplaner i vassdraget. I første omgang ble det satset på ei mindre utbygging som skulle gi strøm til de to Frons-kommunene og en del storforbrukere av strøm i Gudbrandsdalen. Slik sikret eierne inntekter og overskudd i regnskapene, noe som var en forutsetning for å kunne fortsette ekspansjonen. Vassdragsvesenet, som var opptatt av å få omsatt uutnyttet kraft fra Nore, satte seg imidlertid imot søknader om overføring av elektrisk energi fra Kamfossen til Mjøsbygdene. Fra 1937 fikk Nore-kraftverket solgt all sin kraft, og en stigende etterspørsel etter elektrisitet på Østlandet bidro til at Hamar, Vang og Furnes kraftselskap fikk godkjent sin konsesjonssøknad i 1938. Dermed kunne selskapet sette i gang utvidelse av kraftstasjonen med en ny, kraftig turbin og bygging av høgspentledning til Lillehammer. Nyanlegget, Kamfoss II, med kraftstasjon som var innsprengt i fjellet, ble åpnet like etter krigsutbruddet i 1940, og cirka et halvår seinere var ledningsnettet til Hedmarksbygdene klart for bruk. Utbyggingsarbeidene i Vinstravassdraget fortsatte etter krigen, i første omgang som et samarbeid mellom Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap og Aker elektrisitetsverk under navnet Vinstra kraftselskap. Da ble det sprengt en nesten 24 kilometer lang tunnel fra Olstappen til underjordisk basseng ved Baukhol i Sør-Fron med rørledninger videre til en kraftstasjon ved Harpefoss. Dette anlegget ble satt i drift i 1953. På denne tida ble det også lansert planer for utbygging av Øvre Vinstra, som et samarbeid mellom Vinstra kraftselskap og Opplandskraft. Her grep imidlertid staten inn med krav om at Oslo, Akershus, Hedmark og Oppland fylker skulle stå for denne utbygginga.
Subject
Innløpet til den nye tømmertunnelen i kraftverksdammen ved elva Vinstras utløp av innsjøen Olstappen i Skåbu, i Nord-Fron, Vinstra. Fotografiet ble tatt våren 1954, etter at det foregående vintersesong var støpt ny kraftverksdam på dette stedet. Det lå fortsatt en del forskalings- og stillasmaterialer i damløpet, som også hadde et tynt snødekke.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet som Glomma fellesfløtingsforening hadde skapt. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert. I 2012 utgav Fetsund lenser/Akershusmuseet ei bok med tittelen «Stemmer fra elva», med Thomas Støvind Berg som hovedforfatter. Denne publikasjonen presenterer mye fotomateriale fra miljøet rundt lensestedet Fetsund.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».