Fra Elverum skogråd og Elverum skogeierlags skogdag i Søre Osen tidlig i september 1963. Arrangementet samlet 50-60 deltakere. Her er de antakelig fotografert på Høgsvea, som lå om...
Hamar Arbeiderblad hadde følgende reportasje fra skogdagen som ble arrangert for skogeiere fra Elverum i begynnelsen av september 1963:
«Elverum-skogeierne på befaring i Trysil og ...
Hamar Arbeiderblad hadde følgende reportasje fra skogdagen som ble arrangert for skogeiere fra Elverum i begynnelsen av september 1963:
«Elverum-skogeierne på befaring i Trysil og Jønsbergs skoger
Skogkultur var dagens emne under skogdagen for Elverum. Den ble avviklet dels i Trysil og resten i Jønsberg landbruksskoles skog i Grøtbekklia i Elverum. 50-60 mann deltok i befaringen, som tok til på et kulturfelt i Høgsvea i Trysil. Feltet ligger på Borregårds skoger langs Rundflovegen. Første del av befaringen ble ledet av formannen i Elverum skogråd, forstmester Asbjørn Mo. Arrangør var Elverum skogeierlag og Elverum skogråd.
Forstmester Mo gjorde kort greie for det plantefelt man skulle se nærmere på. Det er på i alt 153 dekar, og etter snauhogst ble en del av feltet brent i 1950, og resten av feltet ble beplantet uten brenning. Man så først på det utbrente feltet, hvor det ble foretatt suppleringsplanting i 1961. Hensikten med denne befaringen var å få et sammenligningsgrunnlag mellom det feltet som ble brent og det ubrente. Disse felt ligger på 600 meter over havet, og stort sett kan man si at feltene står ganske bra, unntatt et område hvor plantene var skadet av snøskytte og sykdom. På det brente feltet var det også foretatt gjødslingsforsøk, og spørsmålet om gjødsling på slike felt som dette var det delte meninger om.
Forstmester Chr. Gjør stilte seg skeptisk til dette med gjødsling, og understreket at han for sin del ikke var tilhenger av det.
Forstmester gjør tok også opp spørsmålet om brenning var nødvendig. Jeg er ikke helt klar over det. Spørsmålet er om det fremmer kulturen. Kan man ikke nå de samme resultater ved å plante uten å ha brent på forhånd?
Fylkesskogmester Strømsøe sa at det var ikke til å komme forbi at man har hatt en del skuffelser med tanke på naturlig foryngelse. Det er de virkelig harde råhumuslag som må brennes, men jeg er ingen tilhenger av brenning for brenningens skyld. Kan vi få et billig gjødselstoff i stedet, som kan gjøre samme nytte og gi positive resultater, skal jeg ikke holde på dette med brenning. Men inntil det skjer, må jeg nok fortsatt anbefale at det foretas brenning av visse felter der forholdene ligger slik til rette.
Forstmester Mo understreket at oppgaven er å produsere så mye som mulig av skog, og han slo fast at ingen av de felter som er brent på dette området har vært mislykket.
Etter at man hadde sett på ytterligere en del av feltet, som ble bresådd på snøen, avsluttet man besøket på Høgsvea og satte kursen til Jønsberg-leiren, hvor det var tid for en kafferast og en befaring i leiren. Og etter denne stopp tok man så fatt på siste del av skogdagen, hvor man så på en del av de arbeidene som var utført i Jønsbergs skog ved leiren. Og etter den rundturen var det tid for avbrytning av selve befaringen, og om kvelden var det middag på Hotel Central.
SubjectFra Elverum skogråd og Elverum skogeierlags skogdag i Søre Osen tidlig i september 1963. Arrangementet samlet 50-60 deltakere. Her er de antakelig fotografert på Høgsvea, som lå om lag 600 meter over havet og inngikk i eiendomskomplekset til Borregaard skoger. Her ble mesteparten av skogen var avvirket i 1950, men noen få digre furuer ble gjensatt som frøtrær. Som supplement til frølfallet fra slike trær skal deler av feltet ha vært breisådd på snødekt mark. På en del av arealet hadde man dessuten brent hogstavfallet og råhmusen (uomdannet organisk materiale) som lå på marka. I 1961 ble det foretatt noe suppleringsplanting. Sjøl om noen av de unge plantene var preget av snøskytteangrep, var foryngelsen stort sett vellykket. Med utgangspunkt i den observerte situasjonen reiste forstmester Christian Gjør en diskusjon om hvorvidt det lønte seg å brenne hogstfeltene og gjødsle gjenveksten. Særlig det siste var Gjør erklærte seg skeptisk til om store investeringer i gjødsling svarte seg på slike arealer. Fylkesskogmester Birger Strømsøe forsvarte brenninga så lenge gjødselprisene var så høye.
Dette fotografiet inngår i en serie museet har overtatt etter journalisten Torbjørn Røsting fra Elverum i sitt virke for avisa Østlendingen. Etter Røsting døde sommeren 1986, skrev journalistkollega Halvard Berget i Hamar Arbeiderblad følgende minneord:
«Mangeårig medarbeider i Østlendingen, redaksjonssekretær Torbjørn Røsting, er død, 70 år gammel. I 50 år var Røsting en trofast sliter for sin avis, og det er ikke lenge siden han avsluttet sitt journalistvirke. Ungdommelig og sprek som han var holdt han det gående også etter at han oppnådde pensjonsalderen. Selv om Torbjørn ikke la skjul på sin alvorlige sjukdom, hadde vi ønsket ham noen gode år som pensjonist.
For oss journalister i konkurrerende avis var det bestandig hyggelig å være sammen med Torbjørn Røsting på jobb. Han var alltid hjelpsom og i godt humør. Vi beundret Røsting for at han også tok de små saker på alvor. Han var et eksempel på en god lokalavisjournalist. Vi tror redaktør Andreas Hagen når han sier at Torbjørn Røsting aldri sviktet sine lesere, sin avis og sine kolleger.
Røsting begynte i Østlendingen i 1936. I de første årene arbeidet han i ekspedisjonen med annonser og abonnement. Senere gikk han over til redaksjonen og arbeidet både ved Østlendingens Tynset-kontor og Kongsvinger-kontor før han kom til hovedredaksjonen i Elverum i begynnelsen av 1950-årene. Torbjørn Røsting vil bli savnet i journalistmiljøet i Elverum. Vi lyser fred over hans minne.» (HA 29. august 1986)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».