100
Hankekjøring av tømmer i Vestre Gausdal i mars 1967. Fotografiet er tatt på et sted der hesten, en fjording, trakk de sammenkjedete på brøytet bilveg med høye snøplogkanter. Posituren til hesten kan tyde på at den er avbildet i ganske stor hastighet. Høyere oppe i lia foregikk hankekjøringa på en smal veg som tømmerkjørerne hadde måkt og tråkket i djupsnøen med sikte på å få tømmeret trygt nedover den bratte lia. Ei normalvending under hankekjøring i det bratte terrenget i Vestre Gausdal var på om lag tre tylfter (36 stokker), men under gode forhold skal det ha vært kjørt vendinger på oppimot 100 stokker. Hvor mye tømmer som fantes i den vendinga som er avbildet her vet vi ikke eksakt. I dette tilfellet vet vi imidlertid at det var tre kilometers kjøreveg. Når strekningen var såpass lang rakk tømmerkjørerne bare to vendinger om dagen i den mørkeste tida (desember-januar). Dette fotografiet ble tatt i mars 1967, da Kjell Søgård og Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum var i Vestre Gausdal for å gjøre opptak til en kulturhistorisk dokumentasjonsfilm om tømmerkjøringstradisjonene i bygda. I kommentarene til filmen sier gausdølen Nils Bjørge følgende: «Under hankekjøring lyt det væra godt samspell mellom hæst og kar, ska’ vendinga gå godt. Enkelte øykje lære konsta bæ’re ell andre. Døm tek hardt ti før å få løyst vendinga i starta, og så legg døm seg kraftig ti sæla’n der det er flate og tunge strekninger.»
Photo: Fossum, Tore / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo