To bilder av elva Vålas utløp i Gudbrandsdalslågen sørvest for kommunesenteret i Ringebu i Gudbrandsdalen. Fotografiene er tatt fra Randkleivsvegen på vestsida av Lågen, mot strømr...
Den 28. april 1911 fikk skogeierne i Vålas nedslagsfelt kongelig approbasjon på følgende regler for en fellesfløtingsforening:
«Res. om regler for fællesfløtning i Vaalas vasdrag ...
Den 28. april 1911 fikk skogeierne i Vålas nedslagsfelt kongelig approbasjon på følgende regler for en fellesfløtingsforening:
«Res. om regler for fællesfløtning i Vaalas vasdrag i Ringebu herred
Nedenstaaende i møte den 17. februar 1911 vedtagne regler for fællesfløtning i Vaalas vasdrag i Ringebu, Kristians amt, approberes i medhold av lov angaaende vasdragenes benyttelse m. v. av 1. juli 1887 § 59 som gjældende indtil videre:
§ 1.
Foreningens formaal er for medlemmenes fælles regning at besørge utført fløtning i Vaalas vasdrag fra Døramot i Norderaaen og Bukkeløipet ved Pullen Sæter i Søraaen til Vaalas utløp i Laugen – og ved regulering av vasdraget at gjøre dette bedre skikket for en hurtig og sikker fremfløtning av virket.
§ 2.
Medlem av foreningen er enhver der har tømmer til fløtning i vasdraget. Stemmeret kan utøves ved skriftlig fuldmagt til et andet medlem, dog kan ingen avgi mer end 3 stemmer. Alle saker avgjøres ved simpel stemmeflerhet, idet formandens stemme i tilfælde gjør utslaget. Forslag til forandringer i reglene skal være indkommet til styret mindst en maaned før indkaldelsen til den generalforsamling, hvor de skal behandles. Ordinær generalforsamling avholdes senest i mars maaned efter bekjendtgjørelse i to Lillehammeraviser med mindst 14 dages varsel. Ekstra-ordinær generalforsamling kan efter styrets beslutning sammenkaldes med varsel som for den ordinære bestemt.
§ 3.
Foreningen ledes av et styre paa 3 medlemmer med samme antal varamænd, der vælges for 4 aar ad gangen. Efter de første 2 aar udtræder efter lodtrækning et medlem og senere avvekslende to og et medlem hvert andet aar. Styret vælger inden sin midte en formand og en næstformand.
§ 4.
Styret har efter generalforsamlingens beslutning at besørge fløtningen og reguleringsarbeidene utført paa bedste og billigste maate og i det hele at vareta foreningens tarv.
Styret antar en regnskapsfører og kasserer og bestemmer hans løn, der indgaar i fløtningsomkostningene. Likeledes kan styret anta en fløterhusbond, der har at føre det specielle tilsyn med fløtningen og elvereguleringsarbeidene. Hans løn indgaar i fløtningsomkostningene og bestemmes av styret. Fløtningsomkostningene fordeles rodevis efter et forhold, som hvert aar bestemmes av generalforsamlingen. Der føres særskilt regnskap for fløtningen og reguleringsarbeidene.
§ 5.
Leverandørerne er forpligtet til at slaa sit tømmer paa elven efter ordre fra styret eller fløterhusbonden. Sker ikke dette, besørges tømmeret utslaat for leverandørernes regning.
§ 6.
Leverandørerne er forpligtet til at opgi til formanden det kvantum tømmer, de agter at medta i aarets fløtning og indbetale forskud i forhold hertil efter styrets bestemmelse.
§ 7.
Vasdraget inddeles i følgende roder:
1ste rode fra Laugen til Tungebroen,
2den rode fra Tungebroen til Lauvaasaaen i Norderaaen,
3dje rode fra Lauvaasaaen til Døramot,
4de rode fra Tungebroen til og med Høyeløipet i Søraaen,
5te rode, fra Høieløipet til og med Bukkeløipet.
§ 8.
Til vasdragets regulering erlægges til foreningens elvekasse en avgift pr. tylt tømmer, de fremfløtes fra roden, beregnet efter det av generalforsamlingen fastsatte dimensionsforhold saaledes, at der pr. tylvt bjelk
Fra 1ste rode metagelse 30 øre og fra andre roder 50 øre.»
SubjectTo bilder av elva Vålas utløp i Gudbrandsdalslågen sørvest for kommunesenteret i Ringebu i Gudbrandsdalen. Fotografiene er tatt fra Randkleivsvegen på vestsida av Lågen, mot strømretningen i Våla. Fotografen, antakelig en av fløtingsinspektørene i Glomma fellesfløtingsforening, har vært opptatt av trekk ved elvetopografien som gjorde det vanskelig å få fram fløtingstømmeret. Her, på den forholdsvis flate dalbotnen der Våla rant ut i Lågen, hadde elva denne sideelva lagt igjen store menger stein og grus som flomvannet hadde dratt med seg fra det ovenforliggende, brattere terrenget. Her var det naturligvis fare for at fløtingstømmeret kunne strande og filtre seg sammen i hauger som det ville bli arbeidskrevende for fløterne å rive.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet som Glomma fellesfløtingsforening har etterlatt seg. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert. I 2012 utgav Fetsund lenser/Akershusmuseet ei bok med tittelen «Stemmer fra elva», med Thomas Støvind Berg som hovedforfatter. Denne publikasjonen presenterer mye fotomateriale fra miljøet rundt lensestedet Fetsund.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».