I 1966 ble det bygget ny bru over Skorgeelva. Brua er ei Bjelke-platebru, massiv, m/vinger bygget i betong og er 80,9 meter lang og 8,4 meter bred. Den har 6 spenn hvor det lengste ...
I 1966 ble det bygget ny bru over Skorgeelva. Brua er ei Bjelke-platebru, massiv, m/vinger bygget i betong og er 80,9 meter lang og 8,4 meter bred. Den har 6 spenn hvor det lengste er på 16 meter. (Kilde: Statens vegvesen sitt bruregister: "Brutus".)
Motivet viser undersiden av brua.
Brua er litt spesiell i konstruksjonen med søyle rett på bruplata uten vouter. Muligens den første brua av denne typen (Informant: Svein Solbjørg, Statens vegvesen).
I 1966 ble det bygget ny bru over Skorgeelva. Brua er ei Bjelke-platebru, massiv, m/vinger bygget i betong og er 80,9 meter lang og 8,4 meter bred. Den har 6 spenn hvor det lengste er på 16 meter. (Kilde: Statens vegvesen sitt bruregister: "Brutus".)
Motivet viser undersiden av brua.
Brua er litt spesiell i konstruksjonen med søyle rett på bruplata uten vouter. Muligens den første brua av denne typen (Informant: Svein Solbjørg, Statens vegvesen).
TitleNOBBrua over Skorgeelva som ble bygget i 1966anvendt
Postvegen fra Sjøholt gjennom Skorgedalen endte før 1820 i Skorgevik, men ble i begynnelsen av 1820-åra forlenget til Helland. 28. mai 1827 ble det ved tingsamling på Remmen vedtatt å bygge bygdeveg fra Skorgevik til Sørsylte. Veiskillet fra hovedvegen til bygdevegen ble på Kjelbotn. I september samme år ble det bestemt å erstatte ei skrøpelig bru med ei ny bru over Skorgeelva i bygdevegen nedenfor Kjelbotn. Brua ble bygd i 1829.
I august 1843 var det tilsyn på vegen av veginspektør Synnestvedt og lensmann Sylte. Det viste seg at bygdevegbrua over Skorgeelva trengte nytt brudekke med rekkverk. I spesifikasjonene til arbeidet med brua, stod det bl.a. at på en av de 4 hjørnesteinene skulle stå navnet på brua og når den ble oppfør. Arbeidet med brua ble godkjent 23. oktober 1844. På en av hjørnesteinene var det hogd inn «Skorgen bro 1844».
I november 1891 ble det utlyst anbud på ny Skorgen bru med plankdekke. Da saken ble lagt fram for Vestnes herredstyre, ble det bestemt at det skulle bygges ei hvelvingbru av stein. Brua ble ferdig i november 1893 og bygd av «velskapt stein frå eit kløvberg i elvekanten like ved.»
Bygdevegen fra Gjermundnes rundt Tresfjorden til den gikk sammen med hovedvegen til Ålesund (ved veiskillet fra Brastad til Kjøpstad), ble hovedveg fra 1. januar 1900 etter vedtak i amtstinget i 1899. På statsvegbrudsjettet for 1902-1903 ble det vedtatt tilskudd til ny hovedveg fra Brastad til Kjøpstad. Denne vegen ble ferdig og overtatt til vedlikehold av distriktet i 1905. Samtidig ble det i 1905 bygget ei ny steinhvelvbru av hogget stein over Skorgeelva.
I 1966 ble det på Europaveg 39 åpnet en ny parsell veg med ny bru (med totallengde på 80 meter) over Skorgeelva.
De gamle steinhvelvbruene fra 1893 og 1905 er vakre og verneverdige byggverk. På riksvegbudsjettet for 1977 ble det bevilget kr. 26 000 til restaurering av begge bruene.
Ved restaureringen av Skorgen bru fra 1893 ble vegetasjonsmasser i vegbanen skiftet med grus og ødelagt steinrekkverk ble oppmurt og satt i stand. På en hjørnestein ble det hogget inn «Steinbru 1893». Den gamle steinen md årstallet «1844» ble ståande bortenfor den nye.
På brua frå 1905 ble det satt opp igjen endestolper av hogget stein og rekkverket av teglstein ble reparert.
Det fremtidige vedlikeholdet av bruene med tilkomstveger ble samtidig overført til Vestnes kommune.
(Kilde: Romsdal Sogelag Årsskrift 1979, artikkelen «Gamle bruer over Skorgen i Vestnes» av Bjarne Rekdal)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».