Glomma fellesfløtingsforenings slepebåt M/S Isnæs fotografert mot styrbord skuteside på et tidspunkt da fartøyet lå på slipp, antakelig ved Glengshølen i Sarpsborg. M/S Isnæs ble b...
Dampbåten «Isnæs», som skulle gå med tømmerslep i Nedre Glomma ble levert av Glommens mek., Verksted i 2008. Båten ble 55 fot (17,4 meter) lang og 13 fot (4,1 meter) bred). Vekten ...
Dampbåten «Isnæs», som skulle gå med tømmerslep i Nedre Glomma ble levert av Glommens mek., Verksted i 2008. Båten ble 55 fot (17,4 meter) lang og 13 fot (4,1 meter) bred). Vekten ble oppgitt å være 35 bruttotonn. Opprinnelig hadde den en tosylindret dampmaskin som skulle kunne yte inntil 128 hestekrefter. I 1941 ble Isnæs flyttet fra Øyeren og tilstøtende deler av Glomma til Visterflo, nederst i det vestre sideløpet, der det var mulig å gå videre nedover mot Fredrikstad, hvor det var saltvann. I 1947 ble fartøyet ombygd ved Glommen mek. Verksted, der dampmaskinen ble erstatte av en tresylindret Wickmann-motor med 150 hestekrefters yteevne. Påfølgende sesong ble Isnæs satt i drift på Øyeren igjen. Der ble den særlig brukt til å buksere tømmer gjennom det trange og svingete farvannet mellom Fetsund lenser og Sofiedal, hvor det noe større og kraftigere fartøyet Mørkfos overtok, og slepte videre i retning Sleppetangen og Nedre Glommas utløp i sørenden av innsjøen. Alt i 1961 ble Wickmann-motoren erstattet av en kraftigere Albin-motor. Etter at driften ved Prestlensa på østsida av elva ved Fetsund ble avviklet i 1965, ble Isnæs overflødig. I 1979 ble den nevnte Albin-motoren flyttet over i MB Furuholmen. Alt året etter ble Isnæs solgt til Bjarne Halvorsen på Gansbruket, som erstattet Albin-motoren med en lastebilmotor fra en Scania Wabis. Isnæs lå i Gansvika fram til 1997. Året etter ble den da ganske forfalne slepebåten tatt opp på slipp ved Fetsund lenser.
Subject
Glomma fellesfløtingsforenings slepebåt M/S Isnæs fotografert mot styrbord skuteside på et tidspunkt da fartøyet lå på slipp, antakelig ved Glengshølen i Sarpsborg. M/S Isnæs ble bygd for Fredrikstad Tømmerdirektion ved Glommen mek. Verksted i 1908. Skroget var 55 fot langt og 13 fot bredt. Fartøyet gikk som slepebåt i den nedre delen av Glomma fra starten av. I 1941 ble den omdisponert til sleping av slipvirke i saltvann over Oslofjorden mellom Fredrikstad og Tofte i Hurum, der det lå to betydelige treforedlingsfabrikker. Dette fotografiet er sannsynligvis tatt i forbindelse med dette byttet av fartsled. Isnæs kunne jo verken tas ned Sarpsfossen eller gjennom tømmertunnelen i det vestre elveløpet ved Eidet – den måtte transporteres over land for ny sjøsetting fra Visterflo. Derfra kunne fartøyet gå for egen maskin med tømmerslep via Fredrikstad og ut i Oslofjorden. I 1947 ble Isnæs hentet tilbake til Glommavassdraget, da for slepeoppdrag på Øyeren. Glomma fellesfløtingsforenings bruk av fartøyet opphørte i 1980. På dette tidspunktet var det bare Borregaard fabrikker som kjøpte fløtingstømmer langs dette vassdraget, og virkesvolumene som ble transportert til industrien på denne måten hadde krympet, så det var ikke lenger behov for så mange slepebåter.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble i forbindelse med avviklinga av fløtinga overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».