Koia ved Jursjødammen, som lå ved utløpet av Jursjøen, et lite vatn lengst nord i Nord-Odal i Hedmark, ved grensa mot nabokommunen Våler. Herfra renner Tannåa sørvestoiver og sørov...
SubjectKoia ved Jursjødammen, som lå ved utløpet av Jursjøen, et lite vatn lengst nord i Nord-Odal i Hedmark, ved grensa mot nabokommunen Våler. Herfra renner Tannåa sørvestoiver og sørover inntil den forenes med Juråa i Mo i Nord-Odal, hvor vassdraget etter hvert faller ut i Storsjøen. Jursjøen var regulert med sikte på å magasinere vann som, når dammen ble helt eller delvis åpnet, økte vannføringa i den nedenforliggende åa, slik at fløtingstømmeret lettere kunne flyte over store steiner, grusører og andre hindringer. Koia var tilholdssted for karene som hadde dammen som arbeidssted i fløtingssesongen. Det dreide seg om ei lita, laftet bu med stikketekket saltak og dør ved enden av den langveggen som her vendte mot fotografen. Sannsynligvis var det et vindu i den gavlveggen som vendte mot dammen, som ikke er synlig på dette bildet, slik at damfløterne lett kunne holde øye med fyllingsgraden. Koia var reist med den andre gavlveggen inntil en diger steinblokk. I bakgrunnen aner vi et myrete terreng med spredte furutrær.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for papirarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».