Fra Misterdammen i Rendalen. Dammen hadde to løp og var en «nåledam», altså en konstruksjon der damløpet ble stengt ved å stikke planker tett i tett ned på motstrøms side, slik at ...

About the object

• IdentifierSJF.1996-01921
• Avbildet stedNorge Hedmark Rendalen Østerdalen, Ytre Rendalen Misterdammensikker
• Specific subject termsVassdrag Dam Damanlegg Nåledam Koie Fløting Tømmerfløting
• Subject

  Fra Misterdammen i Rendalen. Dammen hadde to løp og var en «nåledam», altså en konstruksjon der damløpet ble stengt ved å stikke planker tett i tett ned på motstrøms side, slik at de ble stående som en loddrett vegg med en terskel ved innløpet til damløpet og den øvre enden av dambrua som støttepunkter. Med dette stengselet kunne fløterne bygge opp et stort vannreserovar på oversida av nåledammen. Da dette fotografiet ble tatt var dammen «sprettet» - åpnet - ved å heve «nålene» slik at de ble frigjort fra terskelen i botnen av damløpet. Deretter kunne de henge i kjettingstubber og flyte på vannet, som strømmet ut av dammen. Ved å tappe vannreservoaret på denne måten hevet fløterne vannspeilet i den nedenforliggende delen av elveløpet, noe som gjorde det enklere å få fløtingsvirket til å flyte over grusører og steinblokker, som var skapte hindringer under framføringa av tømmeret. Det lille laftehuset til venstre i bakgrunnen ble antakelig brukt til vinterlagring av nåler og annet materiell som hørte fløtingsdammen til. Fotografiet ble tatt i 1969. Dette året var det innmeldt bortimot 24 000 tømmerstokker med et volum på 2 560 kubikkmeter til fløting i Mistra og sidevassdraget Grøna.

  Fra riktig gammelt av kunne det ta 3-4 år før tømmer fra utislagsstedene langs Mistra nådde trelasthandlerne nederst i Glomma, og det var særlig den opptil 4 mil lange fløtinga i denne sideelva til Renavassdraget som forårsaket forsinkelsen. Stokkenes langvarige opphold i vannet påførte fløtingsvirket et betydelig kvalitetstap, og førte også til at en del av stokkene ble så vasstrukne at de sank før de nådde fram. Dette innebar at tømmerleverandørene måtte tåle store avkortinger i de avtalte tømmerprisene. I 1858 ble skogeierne langs Mistra, anført av Sven Olsen Balstad (1801-1869), enige om på bygge en dam, et vannreservoar som skulle gi fløterne muligheter til å økonomisere med vannet og dermed forlenge driftssesongen i dette vassdraget. Dammen ble bygd for lånte penger, som skulle tilbakebetales over en treårsperiode. Pengene til avdragene ble innbetalt som «toll» på fløtingstømmeret. Skogeierne ble også enige om «at der efterat Laanet er tilbagebetalt, endvidere erlægges af Tømmereierne hvert Aar 6 s. pr. Tylt under Navn af Damtold for alt Tømmer som flødes i Mistra for deraf at dannes et Fond til Bestridelse af Udgifter til Reparation og Forbedringer af Dammen og Vandraget». Pengene ble brukt til sprenging av steinblokker i elveløpene, bygging av skjermer som skulle forebygge at tømmeret la seg i hauger langs elvebreddene og til dambygging. Disse fondene ble hardt belastet i 1870-åra, da skogeierne langs Mistra investerte bortimot 10 000 kroner i åforbedringsarbeider, et formidabelt beløp med datidas pengeverdi. Neste skogeiergenerasjon satte seg i gjeld da de bygde en ny, solid steindam i vassdraget i 1903. Det kan ha vært det damstedet vi ser på dette bildet. Nydammen ligger like nedenfor Lomnesmistersætra.

• Type Photograph