Eiendommen Langbakken på østsida av Glomma, like nord for kommunesenteret Våler i Solør. Langbakken var et lite gardsbruk. Ved årsskiftet 1905-06 kjøpte den unge juristen Sigurd Sv...
Fredrikke Sommerfelt Fossum (1880-1952) var født i Kristiania som datter av handelsfullmektig Jens Bernhard Fossum og hans kone Fredrikke Sophie Wilhelmine f. Sommerfeldt. I Fredri ...
Fredrikke Sommerfelt Fossum (1880-1952) var født i Kristiania som datter av handelsfullmektig Jens Bernhard Fossum og hans kone Fredrikke Sophie Wilhelmine f. Sommerfeldt. I Fredrikkes første år bodde hun sammen med foreldrene og tre eldre søsken i Wessels gate. I 1890-åra hadde familien leilighet i Oscars gate. Ved folketellinga i 1900 er familien registrert på adressen Daaes gate 3. På dette tidspunktet var Fredrikkes mor død, og dattera hadde fått en stilling i byens telefonsentral. Sigurd Svenneby (1879-1965) var det fjerde og yngste barnet til gardbruker, skogeier og tømmermerker Brede Olsen Svenneby (1843-1911) og hans første kone, Laura OIava Ulrikke f. Berg (1844-1881). Han vokste opp på den store jord- og skogeiendommen Svenneby i Våler. I midten av 1880-åra ble Sigurds far holdt medansvarlig for underskuddet i et trelastfirma han hadde investert i. Dette førte til at han ble slått konkurs, men ettersom de fire barna i skifteprossesen etter mora hadde fått panterettsutlegg i eiendommene, ble det mulig for familien å beholde Svenneby og et par tilliggende skogeiendommer i andre bygder i barnas navn. Faren og stemora, Christine Karoline Svenneby, f. Juul (1857-1932), drev disse eiendommene godt, så Sigurd fikk en oppvekst i velstand, til tross for konkursen. Som ung gutt ble han først sendt til nabobygda Åsnes, deretter til Aars og Voss skole i Kristiania for å ta middelskoleeksamen. Der ble han, først for å ta artium, deretter for å studere juss. Han sa sjøl i ettertid at han var en doven skoleelev og student, noe som gjenspeilte seg i karakterene han oppnådde. Fredrikke og Sigurd traff hverandre første gang i 1902 som felles venner av ingeniørstudenten Bjarne Orre (1878-1952). Seinere møttes de stadig oftere, og sommeren 1903 ble de enige om å forlove seg. Fra da av fikk Sigurd det travelt med å avslutte sine noe forsømte jusstudier. Det første forsøket på å ta juridisk embetseksamen mislyktes, men høsten 1904 ble han uteksaminert med karakteren «haud», som betyr «ikke rosverdig». Så – etter 72 dagers rekruttskole på Terningmoen i Elverum – reiste Sigurd Svenneby tilbake til hjembygda Våler for å etablere egen advokatpraksis – og for å gifte seg. Ettersom Fredrikkes far var enkemann og hadde dårlig helse, og fordi Sigurds foreldre hadde flyttet til Kongsvinger, der paret ikke hadde noe nettverk, ble bryllupsfesten lagt til Gjesåsen i Åsnes, der Sigurds søster Marie Katrine Svenneby (1872-1960) var gift på garden Store Glorviken. Etter bryllupet 21. august 1905 slo paret seg ned i Våler, der Sigurd etablerte seg med egen advokatpraksis uten egentlig å ha noe særlig erfaring fra slik virksomhet. Arv fra hans familie gjorde det mulig å kjøpe eiendommen Langbakken og bygge en herskapsbolig der. De juridiske konsultasjonene var det ikke mange av i starten, men Sigurd opptrådte også som tømmerbetinger og begynte snart å kjøpe skog for uthogst – for deretter å selge de uthogde skogteigene – ofte med gode fortjenestemarginer. Fredrikke følte seg ofte ensom sitt nye miljø, der paret hadde lite kontakt med de omkringboende. Pengene Sigurd tjente på sine skogspekulasjoner ble til dels brukt på eksklusive reiser sørover i Europa. Sigurd likte også å dra på jaktturer med velstående venner, og han bygde flere jakthytter i utmarksterreng han ikke nødvendigvis hadde langsiktige interesser i. Den sorgløse luksustilværelsen fikk en brutal slutt med det krakket som rammet skognæringene i 1921. Sigurds bo endte i skifteretten. I denne fasen hadde han ingen kredittverdighet. Advokatkollegaen som administrerte prosessen aksepterte imidlertid at Fredrikke, med Våler sparebank og broren, murmester Eyvind Sommerfeldt Fossum (f. 1875) som støttespillere, fikk kjøpe nabobruket Østre Langbakken fra boet. Der ble de boende resten av livet – med utsikt til herskapsboligen de hadde måttet forlate. Fredrikke og Sigurd fikk ingen egne barn, men de adopterte to små barn, Alf Henry (1916-1919) og Liv (1915-1987), som begge fikk etternavnet Svenneby. En periode fungerte de også som fosterforeldre for Eivind Marius Berg (1899-1993), Sigurds yngre fetter, som seinere ble en respektert forstkandidat.
Eiendommen Langbakken på østsida av Glomma, like nord for kommunesenteret Våler i Solør. Langbakken var et lite gardsbruk. Ved årsskiftet 1905-06 kjøpte den unge juristen Sigurd Svenneby (1879-1965) denne eiendommen med sikte på å etablere seg med bolig og kontorlokaler her. De tidligere eierne, Kristian Jonsen Langbakken (f. 1852) og Karoline Enersdatter Langbakken (1856-1931) holdt et jorde på østsida av bygdevegen unna handelen og ville, i forståelse med kjøperen, flytte med seg våningshuset og fjøset sitt dit. Sigurd Svenneby ville bygge stort og nytt. Han engasjerte den kjente arkitekten Einar Engelstad (1876-1958), som tegnet denne staselige, jugendinspirerte villaen for Svenneby og kona, Fredrikke Fossum f. Sommerfeldt (1880-1952). Byggearbeidene ble utført av byggmester Lars Galgebakken (f. 1847) fra Kongsvinger.
Våningshuset ble utført i bordkledd tømmerreisverk på en solid grunnmur, som var murt av gråstein under bakken, men hadde krone av teglstein. Den ble drøyt 25,5 centimeter lang og 7 meter bred i den nordre enden (lengst fra fotografen på dette bildet), 9,2 meter bred i den søndre enden. Høyden fra grunnmur til gesims var 6,5 meter. Det valmete taket ble tekket med glassert hollandsk takstein. I første etasje var det 11 rom, nemlig 2 kontorer, hagestue, garderobe, toalett, spisestue med tilstøtende anretningsrom, kjøkken og spiskammer. De mest utpregete representasjonsrommene ble tapetserte, de øvrige hadde malte panelvegger. Den søylebårne verandaen som er så framtredende på dette fotografiet ble 2,35 meter bred og 7 meter lang. Den hadde utgang fra hagestua i 1. etasje. Atkomsten til 2. etasje skjedde via ei åpen svingtrapp fra hallen i 1. etasje. Der var det soveværelse for ekteparet Svenneby, pikeværelse, 4 gjesterom, samt baderom og korridor. Her var utgangen til verandaen plassert i huseiernes soverom. Det gikk også ei trappe til loftet, men det ble ikke innredet. Det var kjeller under bygningen. Til husholdningskjellerrommene gikk det trappenedgang fra kjøkkenet. Det fantes også en utvendig kjellernedgang på nordsida av bygningen. Her var det drengestue, bryggerhus og rullebod. Bygningen hadde 4 skorsteinspiper og vedovner i de fleste rom. Bygningen hadde også en såkalt «kjempe», antakelig en varmvannsbereder som gjorde det mulig å hente ut både varmt og kaldt vann ved servantene og vaskekummene i huset.
Bak våningshuset ser vi den vestre enden av låvebygningen, som var det første huset som ble ferdig i det nye tunet på Langbakken. Denne bygningen hadde ei grunnflate på drøyt 435 kvadratmeter. Den inneholdt stall, fjøsrom, grisehus, hønsehus, høygolv, vognskjul og vedskåle.
Sigurd Svenneby skrev memoarer i 1924. Der omtaler han byggeprosjektet på Langbakken slik:
«Alt fra jeg nedsatte meg i Våler hadde jeg lyst til å få meg en eiendom der. Nyttårsaften 1905 kjøpte jeg så gården Langbakken av Christian Langbakken. Det var ca. 80 mål dyrket mark og 280 mål nokså simpel skog. Men prisen var ikke skrekkinngytende - 7 500 kroner. Rønningen på østre side av Kongeveien med ca. 67 mål skog holdt Langbakken tilbake, samt en del av de gamle husene på gården, som han flyttet over på Rønningen, eller Østre Langbakken som den nå kalles. Dette tok han igjen for 2 500 kroner. I 1918 kjøpte jeg denne eiendommen igjen av Langbakken for 20 000 kroner. Ja, prisene forandrer seg. Men så hadde han jo satt opp husene, og kostet en del på disse. Vi bor på denne eiendommen nå. I vinteren 1906/07 kjørte jeg frem sten, og våren 1907 oppførte jeg ny låvebygning på Langbakken bestående av låve, stabbur, fjøs, hønsehus, grisehus og vognremisse. Sommeren 1908 påbegyntes oppførelse av hovedbygningen etter tegninger av arkitekt Einar Engelstad. Vi flyttet inn der i juni 1909, og bodde der til 29.11.1921, da vi flyttet hit til østre gården.»
Dette fotografiet ble innsamlet i forbindelse med utgivelsen av hefte nummer 5 i serien Norsk skogmuseums skrifter. Denne publikasjonen har tittelen «En skogspekulant fra Solør - Tiden før krisen i 1921». Opphavsmannen er juristen Sigurd Svenneby (1879-1965), som i 1924 skrev memoarer om sitt liv fram til da, og som også har etterlatt seg et stort dagbokmateriale fra sitt liv som sakfører i hjembygda Våler. Yngve Astrup har foretatt en forsiktig bearbeiding av språket fra memoarene, og noen avsnitt er flyttet litt for å oppnå en bedre tematisk kapittelstruktur. Teksten er supplert med et stort navneregister med sidehenvisninger, og teksten er illustrert med fotografier som Astrup har samlet i Svennebys familie og i fra andre i det lokalmiljøet hvor han levde sitt liv. Museumsfotograf Bård Løken har skannet og bearbeidet fotografiene så godt det har latt seg gjøre, og supplert teksten med et par nyopptak. Dette er et av bildene fra boka.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».