Juristen og skogspekulanten Sigurd Svenneby bak rattet i sin og Vålers første bil, en tyskprodusert Adler, som ble innkjøpt i 1913. Fløtingsinpektør Arne Sparby på Keiserud i nabok...
Fredrikke Sommerfelt Fossum (1880-1952) var født i Kristiania som datter av handelsfullmektig Jens Bernhard Fossum og hans kone Fredrikke Sophie Wilhelmine f. Sommerfeldt. I Fredri ...
Fredrikke Sommerfelt Fossum (1880-1952) var født i Kristiania som datter av handelsfullmektig Jens Bernhard Fossum og hans kone Fredrikke Sophie Wilhelmine f. Sommerfeldt. I Fredrikkes første år bodde hun sammen med foreldrene og tre eldre søsken i Wessels gate. I 1890-åra hadde familien leilighet i Oscars gate. Ved folketellinga i 1900 er familien registrert på adressen Daaes gate 3. På dette tidspunktet var Fredrikkes mor død, og dattera hadde fått en stilling i byens telefonsentral. Sigurd Svenneby (1879-1965) var det fjerde og yngste barnet til gardbruker, skogeier og tømmermerker Brede Olsen Svenneby (1843-1911) og hans første kone, Laura OIava Ulrikke f. Berg (1844-1881). Han vokste opp på den store jord- og skogeiendommen Svenneby i Våler. I midten av 1880-åra ble Sigurds far holdt medansvarlig for underskuddet i et trelastfirma han hadde investert i. Dette førte til at han ble slått konkurs, men ettersom de fire barna i skifteprossesen etter mora hadde fått panterettsutlegg i eiendommene, ble det mulig for familien å beholde Svenneby og et par tilliggende skogeiendommer i andre bygder i barnas navn. Faren og stemora, Christine Karoline Svenneby, f. Juul (1857-1932), drev disse eiendommene godt, så Sigurd fikk en oppvekst i velstand, til tross for konkursen. Som ung gutt ble han først sendt til nabobygda Åsnes, deretter til Aars og Voss skole i Kristiania for å ta middelskoleeksamen. Der ble han, først for å ta artium, deretter for å studere juss. Han sa sjøl i ettertid at han var en doven skoleelev og student, noe som gjenspeilte seg i karakterene han oppnådde. Fredrikke og Sigurd traff hverandre første gang i 1902 som felles venner av ingeniørstudenten Bjarne Orre (1878-1952). Seinere møttes de stadig oftere, og sommeren 1903 ble de enige om å forlove seg. Fra da av fikk Sigurd det travelt med å avslutte sine noe forsømte jusstudier. Det første forsøket på å ta juridisk embetseksamen mislyktes, men høsten 1904 ble han uteksaminert med karakteren «haud», som betyr «ikke rosverdig». Så – etter 72 dagers rekruttskole på Terningmoen i Elverum – reiste Sigurd Svenneby tilbake til hjembygda Våler for å etablere egen advokatpraksis – og for å gifte seg. Ettersom Fredrikkes far var enkemann og hadde dårlig helse, og fordi Sigurds foreldre hadde flyttet til Kongsvinger, der paret ikke hadde noe nettverk, ble bryllupsfesten lagt til Gjesåsen i Åsnes, der Sigurds søster Marie Katrine Svenneby (1872-1960) var gift på garden Store Glorviken. Etter bryllupet 21. august 1905 slo paret seg ned i Våler, der Sigurd etablerte seg med egen advokatpraksis uten egentlig å ha noe særlig erfaring fra slik virksomhet. Arv fra hans familie gjorde det mulig å kjøpe eiendommen Langbakken og bygge en herskapsbolig der. De juridiske konsultasjonene var det ikke mange av i starten, men Sigurd opptrådte også som tømmerbetinger og begynte snart å kjøpe skog for uthogst – for deretter å selge de uthogde skogteigene – ofte med gode fortjenestemarginer. Fredrikke følte seg ofte ensom sitt nye miljø, der paret hadde lite kontakt med de omkringboende. Pengene Sigurd tjente på sine skogspekulasjoner ble til dels brukt på eksklusive reiser sørover i Europa. Sigurd likte også å dra på jaktturer med velstående venner, og han bygde flere jakthytter i utmarksterreng han ikke nødvendigvis hadde langsiktige interesser i. Den sorgløse luksustilværelsen fikk en brutal slutt med det krakket som rammet skognæringene i 1921. Sigurds bo endte i skifteretten. I denne fasen hadde han ingen kredittverdighet. Advokatkollegaen som administrerte prosessen aksepterte imidlertid at Fredrikke, med Våler sparebank og broren, murmester Eyvind Sommerfeldt Fossum (f. 1875) som støttespillere, fikk kjøpe nabobruket Østre Langbakken fra boet. Der ble de boende resten av livet – med utsikt til herskapsboligen de hadde måttet forlate. Fredrikke og Sigurd fikk ingen egne barn, men de adopterte to små barn, Alf Henry (1916-1919) og Liv (1915-1987), som begge fikk etternavnet Svenneby. En periode fungerte de også som fosterforeldre for Eivind Marius Berg (1899-1993), Sigurds yngre fetter, som seinere ble en respektert forstkandidat.
Juristen og skogspekulanten Sigurd Svenneby bak rattet i sin og Vålers første bil, en tyskprodusert Adler, som ble innkjøpt i 1913. Fløtingsinpektør Arne Sparby på Keiserud i nabokommunen Åsnes hadde året før søkt Våler kommune om å få kjøre bil på kommunens veger og fått positiv respons på søknaden. Da også Svenneby sendte søknad om bilbruk besluttet herredsstyret «enstemmig at anbefale indtil videre at tillate bygdeveiene med motorvogne av lovmæssig størrelse». Etter dette ble det snaret fritt fram for bilkjøring. Svenneby brukte Adleren sin blant annet på sine jaktturer til Engerdal. Flere av jaktkameratene møtte opp hjemme hos Svenneby for å sitte på. Enkelte hadde med seg hund. Hundene fant ikke alltid bilturene bekvemme. Hvem av jaktkameratene som satt i baksetet med hunden sin da dette fotografiet ble tatt er foreløpig ukjent. Sannsynligvis var det gardskaren hans, Otto Sormbroen, som dro i sveiva for å få igang motoren da dette fotografiet ble tatt. Sigurd Svenneby nevner bilen, jaktturene og hundene i memoarene han skrev i 1924:
«Jeg fikk min første bil, Adler, i 1913, da den første bil i bygden. De andre i jaktlaget pleide å møtes på Langbakken hos meg flere høster. Noen kom alt til den 21.8, gebursdagen min, og så kjørte vi i bil til Trysil. Men Rap var da vår skrekk. Han ble stadig sjøsyk og tok alltid «kula» i bilen, som derfor måtte forsynes med sekker i bunnen for å parere utladningen.»
Fotografiet er tatt i tunet på Fredrikke og Sigurd Svennebys eiendom Langbakken i Våler. Til venstre ser vi hjørnet av uthusbygningen Sigurd Svenneby fikk bygd i 1907. Til høyre ser ligger drengestuebygningen, som ble reist noen få år seinere. Detter er en bordkledd bindingsverksbygning, 8,1 meter lang og 5,1 meter bred, reist på et betongfundament, og med et valmet tak som seinere ble tekket med glassert takstein. Mellom de to bygningene skimter vi våningshuset på Østre Langbakken. Dette er en noe ombygd utgave av det huset som sto på Langbakken da Sigurd og Fredrikke kjøpte eiendommen ved årsskiftet 1905-06. Den tidligere eieren betinget seg nemlig å få beholde Rønningsjordet øst for bygdevegen, og å få flytte med seg våningshus og fjøs dit. Svenneby ville reise helt nye bygninger på hovedbølet. I 1918 kjøpte Svenneby også østre Langbakken. Tre år seinere kom det store krakket i skognæringa, og i 1922 gikk Sigurd Svenneby konkurs. Paret fikk imidlertid beholds Østre Langbakken i konas navn, og de ble boende der livet ut.
Dette fotografiet ble innsamlet i forbindelse med utgivelsen av hefte nummer 5 i serien Norsk skogmuseums skrifter. Denne publikasjonen har tittelen «En skogspekulant fra Solør - Tiden før krisen i 1921». Opphavsmannen er juristen Sigurd Svenneby (1879-1965), som i 1924 skrev memoarer om sitt liv fram til da, og som også har etterlatt seg et stort dagbokmateriale fra sitt liv som sakfører i hjembygda Våler. Yngve Astrup har foretatt en forsiktig bearbeiding av språket fra memoarene, og noen avsnitt er flyttet litt for å oppnå en bedre tematisk kapittelstruktur. Teksten er supplert med et stort navneregister med sidehenvisninger, og teksten er illustrert med fotografier som Astrup har samlet i Svennebys familie og i fra andre i det lokalmiljøet hvor han levde sitt liv. Museumsfotograf Bård Løken har skannet og bearbeidet fotografiene så godt det har latt seg gjøre, og supplert teksten med et par nyopptak. Dette er et av bildene fra boka.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».