Brudebilde av paret Sigurd Svenneby (1879-1965) og Fredrikke Sommerfeldt Fossum (1880-1952). Fotografiet er tatt på en benk i hagen på garden Store Glorviken i Gjesåsen i Åsnes (So...
Fredrikke Sommerfelt Fossum (1880-1952) var født i Kristiania som datter av handelsfullmektig Jens Bernhard Fossum og hans kone Fredrikke Sophie Wilhelmine f. Sommerfeldt. I Fredri ...
Fredrikke Sommerfelt Fossum (1880-1952) var født i Kristiania som datter av handelsfullmektig Jens Bernhard Fossum og hans kone Fredrikke Sophie Wilhelmine f. Sommerfeldt. I Fredrikkes første år bodde hun sammen med foreldrene og tre eldre søsken i Wessels gate. I 1890-åra hadde familien leilighet i Oscars gate. Ved folketellinga i 1900 er familien registrert på adressen Daaes gate 3. På dette tidspunktet var Fredrikkes mor død, og dattera hadde fått en stilling i byens telefonsentral. Sigurd Svenneby (1879-1965) var det fjerde og yngste barnet til gardbruker, skogeier og tømmermerker Brede Olsen Svenneby (1843-1911) og hans første kone, Laura OIava Ulrikke f. Berg (1844-1881). Han vokste opp på den store jord- og skogeiendommen Svenneby i Våler. I midten av 1880-åra ble Sigurds far holdt medansvarlig for underskuddet i et trelastfirma han hadde investert i. Dette førte til at han ble slått konkurs, men ettersom de fire barna i skifteprossesen etter mora hadde fått panterettsutlegg i eiendommene, ble det mulig for familien å beholde Svenneby og et par tilliggende skogeiendommer i andre bygder i barnas navn. Faren og stemora, Christine Karoline Svenneby, f. Juul (1857-1932), drev disse eiendommene godt, så Sigurd fikk en oppvekst i velstand, til tross for konkursen. Som ung gutt ble han først sendt til nabobygda Åsnes, deretter til Aars og Voss skole i Kristiania for å ta middelskoleeksamen. Der ble han, først for å ta artium, deretter for å studere juss. Han sa sjøl i ettertid at han var en doven skoleelev og student, noe som gjenspeilte seg i karakterene han oppnådde. Fredrikke og Sigurd traff hverandre første gang i 1902 som felles venner av ingeniørstudenten Bjarne Orre (1878-1952). Seinere møttes de stadig oftere, og sommeren 1903 ble de enige om å forlove seg. Fra da av fikk Sigurd det travelt med å avslutte sine noe forsømte jusstudier. Det første forsøket på å ta juridisk embetseksamen mislyktes, men høsten 1904 ble han uteksaminert med karakteren «haud», som betyr «ikke rosverdig». Så – etter 72 dagers rekruttskole på Terningmoen i Elverum – reiste Sigurd Svenneby tilbake til hjembygda Våler for å etablere egen advokatpraksis – og for å gifte seg. Ettersom Fredrikkes far var enkemann og hadde dårlig helse, og fordi Sigurds foreldre hadde flyttet til Kongsvinger, der paret ikke hadde noe nettverk, ble bryllupsfesten lagt til Gjesåsen i Åsnes, der Sigurds søster Marie Katrine Svenneby (1872-1960) var gift på garden Store Glorviken. Etter bryllupet 21. august 1905 slo paret seg ned i Våler, der Sigurd etablerte seg med egen advokatpraksis uten egentlig å ha noe særlig erfaring fra slik virksomhet. Arv fra hans familie gjorde det mulig å kjøpe eiendommen Langbakken og bygge en herskapsbolig der. De juridiske konsultasjonene var det ikke mange av i starten, men Sigurd opptrådte også som tømmerbetinger og begynte snart å kjøpe skog for uthogst – for deretter å selge de uthogde skogteigene – ofte med gode fortjenestemarginer. Fredrikke følte seg ofte ensom sitt nye miljø, der paret hadde lite kontakt med de omkringboende. Pengene Sigurd tjente på sine skogspekulasjoner ble til dels brukt på eksklusive reiser sørover i Europa. Sigurd likte også å dra på jaktturer med velstående venner. Den sorgløse luksustilværelsen fikk en brutal slutt med det krakket som rammet skognæringene i 1921. Sigurds bo endte i skifteretten. I denne fasen hadde han ingen kredittverdighet. Advokatkollegaen som administrerte prosessen aksepterte imidlertid at Fredrikke, med Våler sparebank og broren, murmester Eyvind Sommerfeldt Fossum (f. 1875) som støttespillere, fikk kjøpe nabobruket Østre Langbakken fra boet. Der ble de boende resten av livet – med utsikt til herskapsboligen de hadde måttet forlate. Fredrikke og Sigurd fikk ingen egne barn, men de adopterte to små barn, Alf Henry (1916-1919) og Liv (1915-1987), som begge fikk etternavnet Svenneby. En periode fungerte de også som fosterforeldre for Eivind Marius Berg (1899-1993), Sigurds yngre fetter, som seinere ble en respektert forstkandidat.
Brudebilde av paret Sigurd Svenneby (1879-1965) og Fredrikke Sommerfeldt Fossum (1880-1952). Fotografiet er tatt på en benk i hagen på garden Store Glorviken i Gjesåsen i Åsnes (Solør), der bryllupsfesten ble avviklet 21. august 1905, hos brudgommens søster (Marie Katrine f. Svenneby [1872-1960]) og svoger (Ole Kjellsen Glorvigen [1869-1931]). Bruden var kledd i en lang og vid kvit kjole. Hun holdt en diger blomsterbukett i fanget, og en blomsterkrans holdt det kvite sløret på plass på hodet hennes. Brudgommen var kledd i kjole og hvitt. Han hadde flosshatt på hodet og bar en blomst i knapphullet på jakkeslaget. Mer informasjon om parets bakgrunn og deres økonomiske opp- og nedtur finnes under fanen «Opplysninger». Her tar vi med brudgommens beskrivelse av bryllupet, slik han husket det da han skrev sine memoarer 19 år seinere:
«Den 21. august 1905 giftet så Fredrikke og jeg oss. Bryllupet ble holdt hos svoger Ole og søster Marie i Glorvigen. Jeg var den dag 26 år gammel. I bryllupet var:
Far og mor, Ole og Marie, Ole og Astrea, søster Lillemor og bror Brede. Mine forlovere Harald Bjørneby og Einar Krogh, Ole Glorvigens mor, Ole Glorvigens søsken Arne Kj. Glorvigen og frue, fru Jenny Udnæset og hennes mann Auden Udnæset, Agnes Glorvigen (nå fru Lars Skybak), Hanny Glorvigen, Sarah Glorvigen, Ingeborg og Helene Glorvigen. Videre: Helene og Nikolai Bjørneby, lensmann Nils Astrup og søster Helene, Carl Astrup, Lars Melby, onkel Thomas Berg, Fredrikkes søster Bergliot, Fredrikkes tante fru Alfhild Albrechtson, Fredrikkes venninne Signe Wergeland (senere S. Orre) og dr. Smith-Eriksen.
Vi ble viet i Gjesåsen kirke i strålende sol, men fikk som det skal være en skur etter hjemturen. Ole Glorvigen førte Fredrikke til alteret. Hun var svært alvorlig, gråt også over den lettsindighet hun nå inngikk. Sokneprest Bugge holdt en vakker tale om sol i hjemmet. Hans frue var syk, hvorfor Bugge ikke var med i bryllupet. Under middagen holdt jeg min tale som gikk nogen lunde.
Etter middagen tok jeg en del vellykkede fotografier. Lillemor søster, fem år, ble puffet i vannbassenget i haven av Kjell Glorvigen – stor oppstandelse. Agronom Hallquist kjørte oss i Svenneby-landaueren til vårt nye hjem i Våler, vi hadde leiet hos Hanstad. Neste dag spiste vi middag på Svenneby, og reiste samme aften til Christiania. Vi hadde planlagt en bryllupsreise til København, og reiste den 23. med båten til Danmark. Det var i krisetiden under løsrivelsen fra Sverige. Vi hadde en deilig tur, ingen av oss hadde noensinne vært utenfor Norge.»
Dette fotografiet ble innsamlet i forbindelse med utgivelsen av hefte nummer 5 i serien Norsk skogmuseums skrifter. Denne publikasjonen har tittelen «En skogspekulant fra Solør - Tiden før krisen i 1921». Opphavsmannen er juristen Sigurd Svenneby (1879-1965), som i 1924 skrev memoarer om sitt liv fram til da, og som også har etterlatt seg et stort dagbokmateriale fra sitt liv som sakfører i hjembygda Våler. Yngve Astrup har foretatt en forsiktig bearbeiding av språket fra memoarene, og noen avsnitt er flyttet litt for å oppnå en bedre tematisk kapittelstruktur. Teksten er supplert med et stort navneregister med sidehenvisninger, og teksten er illustrert med fotografier som Astrup har samlet i Svennebys familie og i fra andre i det lokalmiljøet hvor han levde sitt liv. Museumsfotograf Bård Løken har skannet og bearbeidet fotografiene så godt det har latt seg gjøre, og supplert teksten med et par nyopptak. Dette er et av bildene fra boka.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».