John Bjørneby (1874-1927) og hans kone Dagny Antonette f. Pettersen (1882-1969), fotografert under en ferietur i Danmark i 1908. Dette velkledde og tilsynelatende sorgløse paret ha...
John Bjørneby (1874-1927) var født i Fredrikstad, der faren, Halvor Bjørneby (1837-1905) i 1868 etablerte sagbruk med høvleri på Kråkerøy i 1868. Mora var Hildur Louise f. Bredesen...
John Bjørneby (1874-1927) var født i Fredrikstad, der faren, Halvor Bjørneby (1837-1905) i 1868 etablerte sagbruk med høvleri på Kråkerøy i 1868. Mora var Hildur Louise f. Bredesen (1847-1896), datter av proprietær John Collett Bredesen (1807-1880) på Odals verk. Begge foreldrene var altså fra velstående skogeierfamilier fra Glommadalføret. Halvor var sjuendemann i en ungeflokk på ti. Farens eldste bror, Ole Bjørneby (1830-1915), var ungkar og drev familieeiendommen i Åsnes i Solør aleine. I 1895 kjøpte Halvor Bjørneby slektsgarden av sin da 65 år gamle bror, sannsynligvis med sikte på at en av sønnene hans etter hvert skulle overta. Halvor flyttet i hvert fall ikke tilbake til Åsnes, men lot den eldre broren fortsette å drive eiendommen. Høsten 1904 fikk sønnen John endelig skjøte på Bjørneby, Bjørnebykverna og en del tilhørende teiger av Sjøligardene. Hovedbølet, Bjørby-garden, var det nest største skatteobjektet i Åsnes kommune tidlig på 1900-tallet, bare overgått av Gravbergsskovens Aktieselskabs store skoger ved Høgsjøberget. Men gjelda på Bjørneby var sannelig også stor, både da Halvor kjøpte garden i 1895 og da John overtok driftsansvaret i 1904. Kanskje var økonomien på Bjørneby fortsatt preget av ettervirkningene etter den store «Opplandskrisa» eller «Glåmdalskrisa» i midten av 1860-åra, der familiene Bredesen og Bjørneby hadde vært sentrale i et omfattende nettverk av tvilsomme kausjonsforpliktelser blant skogeierne i regionen. Ved overtakelsen av Bjørneby i 1904 betalte John betalte bare snaut 10 prosent av den verdien som ble satt på eiendommen. Resten av kjøpesummen var gammel og ny gjeld som den nye brukeren måtte ta ansvar for. Ansvar fikk han også for sin gamle onkel, som skulle ha et raust føderåd. Faren Halvor ante kanskje at dette kunne bli vanskelig, for i skjøtet til sønnen la han inn en klausul om at «Kjøberen tilpligtes for tilfælde af at han agter at sælge eiendommen at gaarden skal tilbydes kjøberens John Bjørnebys brødre, mine sønner Ole og Otto Bjørneby i forening eller hvis en af dem er død, den længstlevende af dem.» Her var det viktig å holde slektsgarden i familien. John og ektefellen hans, Dagny Antonette f. Pettersen (1882-1969), ville nok gjerne tilfredsstille denne forventningen. Men gjelda ble tung å betjene. Likevel kan det se ut til at John lot seg involvere i spekulasjonskjøp av skog, blant annet på Storøya i Hole kommune på Ringerike, en transaksjon han kom seg ut av uten tap. Han og kona unte seg også kostbare reiser i Europa med stort pengeforbruk. Det store krakket som rammet skognæringa i 1921 rammet den etter hvert ganske store famlien på Bjørneby hardt. Nå var det ikke lenger støtte å hente fra slektningene i Fredrikstad, for Bjørnebybruket på Kråkerøy ble ikke gjenoppbygd etter en brann i 1913, noe som i ettertid viste seg å være en fornuftig avgjørelse. I 1923 ble John Bjørneby, som hadde kalt seg proprietær, nødt til å gå den tunge vegen til skifteretten å begjære seg sjøl konkurs. Kreditorene overtok driften av eiendommene, og slik var det fortsatt da John Bjørneby døde i 1927. I 1931 ble enka Dagny innkalt til tvangsforretning på Våler lensmannskontor. Norges Kreditforening for Land- og Skogbruk – som hadde en fordring på cirka 80 000 kroner i eiendommen – hadde mistet tålmodigheten. Dagny Bjørneby måtte erkjenne at hun ikke kunne reise en slik pengesum. Året etter kjøpte Jens Husberg (1902-1974) Bjørneby på tvangsauksjon for 85 000 kroner. Landkredittforeningen fikk med andre ord så vidt dekt sin fordring i boet. Slekta som hadde hatt garden siden 1786, i bortimot 150 år, måtte se seg om etter andre muligheter.
John Bjørneby (1874-1927) og hans kone Dagny Antonette f. Pettersen (1882-1969), fotografert under en ferietur i Danmark i 1908. Dette velkledde og tilsynelatende sorgløse paret hadde da vært gift i fire år. John var sønn av den vellykte sagbruksgründeren Halvor Bjørneby (1837-1905) og hans kone Hildur Louise f. Bredesen (1847-1896) i Fredrikstad. Han hadde blant annet gått Jønsberg landbruksskole i Romedal på Hedmarken for å kvalifisere seg for å overta familieeiendommen Bjørneby i Åsnes i Solør etter en ugift onkel. Dagny var født i Lyngør i daværende Dypvåg herred på Sørlandet. Foreldrene var skipskaptein Peder Antonius Pettersen (f. 1849) og kone Dorthea Karine (f. 1856). Familien flyttet seinere til Halden, der faren fikk en kontoristpost i et firma som handlet med hogne steinprodukter. John kom nok fra et atskilling mer velstående miljø enn Dagny, noe som blant annet kom til uttrykk ved at hun måtte finne seg i en ektepakt som fraskrev henne rettigheter i Bjørneby-familiens verdier da de to giftet seg for å overta Bjørneby-garden i Åsnes i 1904. I dette tilfellet skulle det imidlertid vise seg at rikdommen var dårlig fundert. John og Dagnys økonomiske skjebne er beskrevet under fanen «Opplysninger». Da dette fotografiet ble tatt var de imidlertid på ferie i Danmark med vennene Sigurd (1879-1965) og Fredrikke Svenneby (1880-1952) fra Våler. Akkurat her satt de i en leid landauer på Sjælland. Sigurd Svenneby omtaler turen slik i sine memoarer:
«I juni 1908 reiste Dagny og John Bjørneby, Fredrikke og jeg på tur til Danmark. Båt Christiania-Fredrikshavn, derfra med tog til Skagen, Lisa Drachmanns grav ute i klittene, der Vesterhavet og Østerhavet møtes. Vi kjørte med to hester helt ut på odden, var på badeetablissementet Grenen. Derfra med tog fra Fredrikshavn til Ålborg, med dampbåten Fylla fra Ålborg til Løkstør, videre tog Løkstør-Viborg. Fra Viberg hadde vi en interessant kjøretur over de jydske heder til Silkeborg. Beså underveis Hall herregård, kjent fra Nils Ebbesens tid, under krigene mot «Den kullede Greve». Vi moret oss på Station Jylland ved å se en feier i sitt arbeidsantrekk, flosshatt og barfotet! I Silkeborg var det en vakker, blid natur. Da vi reiste av gårde fra Viborg, trodde hotellets innehaver at vi var to par på bryllupsreise, og vakre buketter ble brakt til oss i vognen. Det var en lang kjøretur over heden, men vi ble til slutt så trette at vi sovnet, og havnet i bunden av kalesjevognen. Vi holdt rast ut på kvelden i en kro, et par mils vei nord for Silkeborg, og der fikk Fredrikke krampelatter. «Eremitagen» hang på en kalket vegg, og da jeg elskverdig spurte verten om det ikke var «Æ», og verten ble så strålende over at vi nordmenn kjente dette store sted, brøt Fredrikke ut, og gjorde en strålende skandale. Jeg hadde sett henne le slik en gang før, i 1903 eller 1904, og det var ikke morsomt.
Fra Silkeborg leiet vi en liten motorbåt ned ad Gudan Å til Ry stasjon. Det var en herlig tur! Vi passerte blant annet Jul sø og herlige Himmelberget. En spasertur kom vi opp. Det var en kiosk ved foten av bakken, og der solgtes blant annet også alpestokker til denne besværlige turen. En dame spurte i kiosken om det ikke var en mer bekvem vei til «Bjergets topp». Gud, hvor vi lo!
Med båt fra Århus til Kalundborg, voldsomt vær. Jeg fotograferte en dansk prest, idet han holdt sin kone haken, mens hun ofret oppe i livbåten.
I Jylland syntes jeg det var så billig å reise, at jeg beklaget meg over at jeg ikke fikk pengene til å gå som de skulle. Men i København gikk de, jeg måtte låne 150 kroner av portieren ved turisthotellet København-Veber, og enda måtte John telegrafere til kassereren på Bjørneby Bruk i Fredrikstad [Der Johns familie var eiere], og få ham til å møte på stasjonen på hjemturen for at vi skulle nå hjem til Solør.
I København hadde vi et par ytterst fornøyelige dager, tur blant annet til Esrom sø, hvorfra gripende foto av John og Dagny på en benk ved sjøen. En herlig aften på Tivoli, særlig husker jeg hvor vi frydet oss over å seile ned ad vannrutsjebanen. Vi hadde også kjøretur med byens fineste «blå Fuchse», herlig landauertur til Skodsborg, hvor vi etter en splendid middag gikk i vannet. Jeg har foreviget John i bølgene. En søndag på travbanen i Charlottenlund, hvor vi for første gang prøvde totalisatoren, var også fornøyelig.»
Dette fotografiet ble innsamlet i forbindelse med utgivelsen av hefte nummer 5 i serien Norsk skogmuseums skrifter. Denne publikasjonen har tittelen «En skogspekulant fra Solør - Tiden før krisen i 1921». Opphavsmannen er juristen Sigurd Svenneby (1879-1965), som i 1924 skrev memoarer om sitt liv fram til da, og som også har etterlatt seg et stort dagbokmateriale fra sitt liv som sakfører i hjembygda Våler. Yngve Astrup har foretatt en forsiktig bearbeiding av språket fra memoarene, og noen avsnitt er flyttet litt for å oppnå en bedre tematisk kapittelstruktur. Teksten er supplert med et stort navneregister med sidehenvisninger, og teksten er illustrert med fotografier som Astrup har samlet i Svennebys familie og i fra andre i det lokalmiljøet hvor han levde sitt liv. Museumsfotograf Bård Løken har skannet og bearbeidet fotografiene så godt det har latt seg gjøre, og supplert teksten med et par nyopptak. Dette er et av bildene fra boka.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».