100
Vårbilde fra elva Nordre Rena i Øvre Rendalen i Hedmark. Fotografiet viser hvordan mye av fløtingstømmeret ble lagt i florer med lengderetningen paralelt med strømretningen. På opptakstidspunktet var snøen og isen i ferd med å smelte, men virket lå fortsatt slik det var opplagt for «annamming». I forgrunnen ligger også enkelte stokker på land. Til høyre på bildet ses en skrånende elvebredd med gran- og furuskog. Til venstre ei flat engslette med ei utløe i det fjerne. Lengre bak en litt glissent skogkledd ås. Nordre Renas meandrerende løp gjennom Kvarsevja ble, med bistand fra Vassdragsvesenet, forsøkt «gjennomstukket» - utrettet ved kanalisering - i 1934-35, men i flomperider viste elva en tilbøyelighet til å grave seg i retning av sitt gamle far. Dette problemet ble forsøkt løst ved steinsetting. I 1965, da Stortinget behandlet Glommen og Laagens Brukseierforenings søknad om å overføre vann fra Glomma til Rendalen med sikte på kraftproduksjon, forsøkte både kommunen, grunneierne og konsesjonssøkeren å fremme prosjektet ved å vise til at ytterligere kanalisering av Kvarsevja kunne drenere 12 000 dekar med vassjuk mark til beste for jordbruket i bygda. Denne argumentasjonen ble ytterligere styrket i forbindelse med at Industridepartementet i 1967 aksepterte at kraftverket kunne flyttes litt lengre sørover enn opprinnelig planlagt. Avløpsvannet fra Rendalen kraftverk måtte dreneres vekk, og da var det behov for ytterligrekanalisering i Kvarsevja. Det endte imidlertid med at utbyggerne valgte et tredje og sørligere alternativ, som gjorde ytterligere kanalisering uaktuelt. Større vannføring i det nedenforliggende vassdraget innebar vel egentlig at dreneringsmulighetene ble vanskeliggjort.
Photo: Johannesen, Johs. / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo