Portrett av arbeidskledd, middelaldrende mann, sannsynligvis en tømmerfløter. Mannen hadde en ensfarget ullgenser med nedtrukket glidelås i halsåpningens front. Her ser vi at han h...
Den 26. oktober 1953 publiserte avisa Østlendingen dette minneordet om Simen Nyutstumoen:
«Simen Nyutstumoen, Tynset, er død, 73 år gammel. Han drev i sin ungdom mye med skogskjør ...
Den 26. oktober 1953 publiserte avisa Østlendingen dette minneordet om Simen Nyutstumoen:
«Simen Nyutstumoen, Tynset, er død, 73 år gammel. Han drev i sin ungdom mye med skogskjøring, og var også en ualminnelig flink tømmerfløter som svingte fløterhaken både i Glåma og mindre elver, i Brya og Finstadåa var han således fløterhusbond i mange år. Ellers hadde han telefonsentralen i Tynset i over en mannsalder, inntil staten overtok etter Tønset-Elvardal telefonselskap i 1942. Han flyttet da tilbake til farsgarden Nyutstumoen, som han overtok da broren Jens døde.
Simen Nyutstumoen var en hedersmann i all sin ferd, en ærlig og oppriktig sjel. Snill og hjelpsom som få, og med et lyst sinn og et strålende humør som gjorde seg gjeldende overalt. Fiender var derfor et ukjent begrep for ham. Hans store fritidsinteresse var korsangen, og i hans beste år gikk det gjetord om hans praktfulle tenorstemme langt ut over Tynsets grenser. Ved sin død hadde han vært aktivt medlem i mannskoret «Ljom» i Tynset i 53 år, og hadde vært med på alle Østerdalens Sangerforbunds 22 stevner hittil, og alle landssangerstevnene. For noen år siden ble han hedret med Østerdalens Sangerforbunds hullmerke. Med sin stemme, sitt sangerhumør og sin trofasthet mot mannskorsangen var Simen Nyutstumoen prototypen på en ekte sangerbror, og et lysende eksempel for de yngre innenfor sangernes rekker. Det vil derfor bli et stort tomrom etter ham både i mannskoret «Ljom» og Østerdalens Sangerforbund.»
Portrett av arbeidskledd, middelaldrende mann, sannsynligvis en tømmerfløter. Mannen hadde en ensfarget ullgenser med nedtrukket glidelås i halsåpningens front. Her ser vi at han hadde ei stripete skjorte under genseren. På hodet bar han en forholdsvis vidbremmet filthatt, antakelig lysegrå, med et mørkere, noe slitt bånd rundt den nedre delen av pullen.
Sommeren 2022 fikk museet epost fra en mann som hadde sett portrettet på nettstedet Digitalt museum, og som var «... rimelig sikker på at fløteren er Simen Nyutstumoen (1880-1953).» Han var en sentral aktør i fløtinga i Finnstadåa i Rendalen, og er med på flere av Glomma fellesfløtingsforenings fotografier fra miljøet rundt Finnstaddammen - se f. eks. SJF.1989-03731. Et portrett som helt sikkert er Simen Nyutstumoen er registrert under nummeret SJF.1990-00118.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».