Lenselegging på en fløtingsdam i Trautåa [Trøftåa], muligens Fløytdammen i Nord-Odal. Dette er et flytende stengsel for løstømmer som skulle ledes i en retning som var gunstig for ...
Lenselegging på en fløtingsdam i Trautåa [Trøftåa], muligens Fløytdammen i Nord-Odal. Dette er et flytende stengsel for løstømmer som skulle ledes i en retning som var gunstig for fløtinga. Mange steder holdt det med ei stryklense med enkle stokker som var lenket sammen og strukket mellom ytterpunktene av den delen av vassdraget tømmeret skulle ledes forbi. Her ble det lagt ei stivlense – to parallelle lenker av lensestokker, som var avstivet ved hjelp mellomliggende skråstokker, som skulle bidra til at konstruksjonen tålte trykket fra tømmeret og det strømmende vannet. Karene som la lensa arbeidet fra tømmerflåter.
Trautåa har sine kilder i den søndre delen av Stange allmenning. Navnet Trautåa får vassdraget først etter å ha passert Gjeddevatnet i Nord-Odal. Derfra bukter åa seg sørøstover mot innsjøen Råsen. Tidlig på 1900-tallet var de 10 nederste kilometerne av dette vassdraget fløtbare. For å økonomisere med fløtingsvannet hadde skogeierne bygd dammer ved Knuksjøen, Spetalsjøen, Bergsjøen, Hersjøen, Rundsjøen og Gjeddevatnet. Den eneste dammen i sjølve Trautåa var den som i gamle dokumenter ble kalt «Hemfløiten», og som på moderne kart kallets «Fløytdammen». Det var sannsynligvis der dette fotografiet ble tatt i 1955.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Dette fotografiet er fra en av eskene med løse kopier som fulgte med Glomma fellesfløtingsforenings fotoarkiv da det ble avlevert til museet.
![Lenselegging på en fløtingsdam i Trautåa [Trøftåa], muligens Fløytdammen i Nord-Odal. Dette er et flytende stengsel for løstømmer som skulle ledes i en retning som var gunstig for fløtinga. Mange steder holdt det med ei stryklense med enkle stokker som var lenket sammen og strukket mellom ytterpunktene av den delen av vassdraget tømmeret skulle ledes forbi. Her ble det lagt ei stivlense – to parallelle lenker av lensestokker, som var avstivet ved hjelp mellomliggende skråstokker, som skulle bidra til at konstruksjonen tålte trykket fra tømmeret og det strømmende vannet. Karene som la lensa arbeidet fra tømmerflåter.
Trautåa har sine kilder i den søndre delen av Stange allmenning. Navnet Trautåa får vassdraget først etter å ha passert Gjeddevatnet i Nord-Odal. Derfra bukter åa seg sørøstover mot innsjøen Råsen. Tidlig på 1900-tallet var de 10 nederste kilometerne av dette vassdraget fløtbare. For å økonomisere med fløtingsvannet hadde skogeierne bygd dammer ved Knuksjøen, Spetalsjøen, Bergsjøen, Hersjøen, Rundsjøen og Gjeddevatnet. Den eneste dammen i sjølve Trautåa var den som i gamle dokumenter ble kalt «Hemfløiten», og som på moderne kart kallets «Fløytdammen». Det var sannsynligvis der dette fotografiet ble tatt i 1955.](https://dms-cf-01.dimu.org/image/0334ASR7rZNm?dimension=1200x1200)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».