• Til venstre, bak 2 mikrofoner: Vegdirektør Eskild Jensen. Sosialøkonom og politiker. 

Eskild Jensen hadde ledende stillinger i NORAD og Vegdirektoratet. Han var også statssekretær ved Statsministerens kontor da Odvar Nordli var statsminister.

Jensen vokste opp i et høyremiljø i Oslo, og 1940 begynte han på Oslo Handelsgymnasium. Men det ble ikke så mye skolearbeid i krigsårene. Han ble engasjert i motstandsbevegelsen. Sammen med venner som lyttet ulovlig på radio, spredde han nyheter fra London gjennom en selvlaget avis, BBC Norwegian Service. 17 år gammel ble han tatt og utsatt for Gestapos torturforhør. Han satt en tid på Grini og ble mai 1943 sendt til Sachsenhausen, hvor han satt til våren 1945, da de norske fangene ble hentet av de hvite bussene fra det svenske Røde Kors. Under 50-årsjubileet for frigjøringen 1945 fortalte Jensen gripende om sine krigsopplevelser på et allmøte for Vegdirektoratet. Han deltok også som tidsvitne på skolereiser til Sachsenhausen og Auschwitz.

Da Jensen tok opp igjen skolegang og studier etter krigen, begynte han på sosialøkonomi, og han meldte seg inn i Arbeiderpartiet. I studietiden hadde han halvdagsjobb på statsministerens kontor. Han tok sosialøkonomisk embetseksamen 1952, fulgt av et studieopphold ved Harvard University i USA, og fra 1952 var han ansatt i Finansdepartementets økonomiavdeling. Her følte han i sin ungdommelige entusiasme at han fikk være med å bygge landet. Han fikk senere et internasjonalt engasjement som økonomisk rådgiver i Norges delegasjon ved NATO og OECD i Paris 1959–62, og 1962–74 ledet han planavdelingen og var stedfortredende direktør i NORAD.

1974 ble Jensen ekspedisjonssjef i Samferdselsdepartementet og leder for utredningsavdelingen. 1976 ble han statssekretær for statsminister Odvar Nordli før han overtok som sjef for Statens vegvesen 1980. Han var ikke som sine forgjengere sivilingeniør med arbeidstid i Vegvesenet, og han ble møtt med en viss skepsis både i og utenfor etaten. Men den gikk snart over. Etaten manglet ikke ingeniørkompetanse, men Jensen tilførte noe nytt ved sin måte å være på og ved sitt kontaktnett. Han ble glad i Vegvesenet, og de tilsatte ble glad i ham. Her fikk han virkelig være med å bygge landet. Han videreutviklet etaten både organisatorisk og faglig. Han var med på å lansere planen om en bomring rundt Oslo for å bedre hovedstadens trafikkforhold. Miljøspørsmål ble mer sentrale enn før, og han opprettet Veidirektørens pris for vakre veier. Han har også hovedæren for at Norsk vegmuseum ble bygd. Han gikk av som veidirektør 1992.

Eskild Jensen var en god historieforteller, og humoren var aldri langt unna. Under festmiddagen på en nordisk veikongress i København takket han for maten med en lang historie om et bridgelag på Fagerborg i Oslo. Historien blir husket både for fremføringen og for poenget. Etter middagen spurte en danske en norsk kollega: “Hvem var den norske entertaineren?” Han kom også en statssekretærkollega som er avholdsmann, til hjelp overfor et sovjetisk vertskap. “Si at du er muslim,” var rådet da vertskapet ikke forstod norske holdninger til alkohol.

Eskild Jensen var i fire år medlem av eksekutivkomiteen i World Road Organisation (PIARC). Han har vært styremedlem i Transportøkonomisk Institutt i 12 år, herav 8 år som styreleder. Han gikk mange Birkebeinerrenn og var engasjert i Den norske Turistforening, bl.a. som medlem i landsstyret (1977–82) og ordfører i rådet (1982–86). Etter at han ble pensjonist, arbeidet han for Frelsesarmeen, bl.a. med å oppspore personer med ukjent oppholdssted.

Eskild Jensen var kommandør av den svenske Vasaorden, ridder av den danske Dannebrogsordenen og innehaver av Vegsjefenes stabbesteinsorden.

Videre mot høyre: Leif Helge Kongshaug (ordfører i Averøy), William Engseth (med paraply; samferdselsminister), Eivind Vollset (vegsjef Møre og Romsdal)), Jon Skarvøy (deltids ordfører i Eide), Alv Jacob Fostervoll fylkesmann). 

Fra åpningen av Atlanterhavsveien mellom Averøy og Eide i Møre og Romsdal. En veistrekning på 8.274 meter. Anlegget består av åtte broer på til sammen 891 meter og går over holmer og skjær. Veien kostet 122 millioner i 1989 og var delvis bompengefinansiert. Anlegget ble åpnet 7. juli 1989 og bommen ble fjernet i juni 1999. Atlanterhavsveien er landets åttende best besøkte naturbaserte turistattraksjon (2004) med 283.500 besøkende. Veistrekningen er foreslått vernet i "Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner." (Kilde: Wikipedia Norge). Bildet er fra avisa Tidens Krav sitt arkiv i tidsrommet 1970-1994. Bildet er fra avisa Tidens Krav sitt arkiv i tidsrommet 1970-1994. Nå i Nordmøre museums fotosamling.
    Photo: Stiftelsen Nordmøre Museum

Til venstre, bak 2 mikrofoner: Vegdirektør Eskild Jensen. Sosialøkonom og politiker. Eskild Jensen hadde ledende stillinger i NORAD og Vegdirektoratet. Han var også statssekretær...

Add a comment or suggest edits

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to