Parti fra Nedre Folla, altså den delen av dette vassdraget som renner gjennom Alvdal kommune før det forenes med Glomma. Dette bildet er tatt på et sted der djupålen i elveleiet ty...

Follavassdraget er bortimot 10 mil langt og har et nedslagsfelt på over 2 000 kvadratkilometer. Mye av dette arealet ligger imidlertid i fjellterreng, der det knapt vokser skog. Follas øverste kilder ligger i områdene sør for fjellmassivet Blåhøin i Dovre kommune. Derfra renner vannet først vestover mot Fokstugu fjellstugu, og så nordøstover gjennom store myrområder, via Vålåsjøen og Aksjøen, mot Hjerkinn. På denne strekningen skifter vassdraget navn fra Foksåe til Folla. Litt sør for garden Hjerkinn dreier Folla sørøstover mot Folldalen, hvor elva bukter seg nedover den forholdsvis flate dalbotnen i sørøstlig retning. Folla får vanntilløp fra mange sidebekker. Det øverste litt større sideløpet er Grimsa/Grimse, som kommer fra Grimsdalen, en sæterdal som i hovedsak ligger i Dovre kommune. Grimsa renner inn i Folla fra sør ved Grimsbu i den nedre delen av Folldal. Cirka 12 kilometer øst for sammenløpet med Grimsa, ved kommunegrensa mot Alvdal, renner elva Einunna inn i Folla fra nord. Det neste betydelige tilløpsvassdraget er Hausta. Elva Sølna renner inn i Folla fra vest et par kilometer nord for Steia, kommunesenteret i Alvdal. Omkring 1900 het det at Folla-vassdraget var fløtbart fra Fall-gardene, men at det bare var tømmer som ble levert ved de nederste 8 kilometerne man kunne være skråsikker på å få fram til tømmerkjøperne i løpet av fløtingssesong. Vårflommen og fløtingsvannføring i Folla og dens tilløpselver kom, av klimatiske årsaker, ofte så seint ned til sammenløpet med Glomma i Alvdal at «bakenden» på det tømmeret som skulle fløtes fra den nordenforliggende delen av Østerdalen forlengst hadde passert. Dermed måtte ofte en god del av Folla-tømmeret dras på land i påvente av neste fløtingssesong. Lenge var det for øvrig ved Steibrua i Alvdal at Kristiania Tømmerdirektion og (fra 1930-åra) Glomma fellesfløtingsforening overtok ansvaret for fløtingsvirket. I Folla var det derfor skogeierne som leverte tømmer til vassdraget som måtte organisere og bekoste fløtinga, riktignok med litt administrativ støtte fra de nevnte organisasjonene. I perioden 1950-1959 ble det innmeldt 721 866 tømmerstokker med et samlet volum på 103 546 kubikkmeter til fløting i Folla. Dette tømmeret hadde et samlet volum på 112 179 kubikkmeter. Årsgjennomsnittet i denne perioden var med andre ord 72 187 stokker og 11 218 kubikkmeter tømmer. I disse tallene er det medregnet noen småkvanta fra sideelva Grimsa, hvor det slett ikke var fløting hvert år. Omtrent halvparten av tømmeret og virkesvolumet kom fra skoger i Folldal, den andre halvparten fra Alvdal. Tømmer som kom fra sideelvene Einunna og Sølna er ikke medregnet i de nevnte tallene for fløtinga i Folla i 1950-åra. Disse vassdragene hadde nemlig sin egen statistikk. I Sølna ble for øvrig fløtinga avviklet så tidlig som etter 1950-sesongen. I Einunna ble det innmeldt 37 523 stokker med et samlet volum på 5 888 kubikkmeter i 1950-åra. I Øvre Folla ble fløtinga avviklet etter 1967-sesongen, i Einunna foregikk siste fløting påfølgende år, og i Nedre Folla var det slutt etter 1969-sesongen.

Collapse text