Fra den nedre eller ytre delen av Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, som her var grense mellom Skiptvet og Varteig kommuner i Østfold. Her ...
Fra den nedre eller ytre delen av Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, som her var grense mellom Skiptvet og Varteig kommuner i Østfold. Her kom tømmeret ut av lenseanlegget i «moser» - bunter omsluttet av to «grimer» (vaierbindsel). Mosene ble bundet sammen til slep, som seinere skulle bukseres mot industrien i den nedenforliggende delen av vassdraget. Lenge var det slik at noe av tømmeret skulle nedover det østre elveløpet til bedrifter i Sarpsborg-området. mens et som kulle i retning Fredrikstad-regionen ble ført gjennom det vestre løpet. Dette fotografiet skal være fra 1983, og da var det bare Borregaard i Sarpsborg som fortsatt kjøpte fløtingsvirke i Glommavassdragets nedslagsfelt. Følgelig var sorteringa ved Glennetangen lense redusert til at det ordinære sulfittømmeret, som skulle moses og bindes sammen til slep, ble skilt fra «cellulosekubben» (korte stokker), som ble buksert videre i «ringbommer».
I bakgrunnen på dette bildet ser vi maskinen der sulfittømmeret ble «moset» - presset sammen og omsluttet av to «grimer» (vaierbind). Dette skjedde ved at en høvelig mengde tømmer ble sluppet inn i et mosekammer, der det ble komprimert mellom ei bevegelig kjørebru og ei faststående «brøkkerbru» i ytterenden av anlegget. Fotografiet skal være tatt 19. august 1983. Fløtinga i Glommavassdraget ble avviklet etter 1985-sesongen.
Fra den nedre eller ytre delen av Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, som her var grense mellom Skiptvet og Varteig kommuner i Østfold. Her kom tømmeret ut av lenseanlegget i «moser» - bunter omsluttet av to «grimer» (vaierbindsel). Mosene ble bundet sammen til slep, som seinere skulle bukseres mot industrien i den nedenforliggende delen av vassdraget. Lenge var det slik at noe av tømmeret skulle nedover det østre elveløpet til bedrifter i Sarpsborg-området. mens et som kulle i retning Fredrikstad-regionen ble ført gjennom det vestre løpet. Dette fotografiet skal være fra 1983, og da var det bare Borregaard i Sarpsborg som fortsatt kjøpte fløtingsvirke i Glommavassdragets nedslagsfelt. Følgelig var sorteringa ved Glennetangen lense redusert til at det ordinære sulfittømmeret, som skulle moses og bindes sammen til slep, ble skilt fra «cellulosekubben» (korte stokker), som ble buksert videre i «ringbommer».
I bakgrunnen på dette bildet ser vi maskinen der sulfittømmeret ble «moset» - presset sammen og omsluttet av to «grimer» (vaierbind). Dette skjedde ved at en høvelig mengde tømmer ble sluppet inn i et mosekammer, der det ble komprimert mellom ei bevegelig kjørebru og ei faststående «brøkkerbru» i ytterenden av anlegget. Fotografiet skal være tatt 19. august 1983. Fløtinga i Glommavassdraget ble avviklet etter 1985-sesongen.
Title«Glennetangen lense. Ferdige moser.» (Innskrift med Tore Fossums håndskrift på baksida av kopi av bildet i Norsk Skogmuseums tematisk orienterte positivarkiv.)Produsents tittel
Sommeren 1983 var museumsdirektør Tore Fossum ved Norsk Skogbruksmuseum i Elverum på flere fløtingsbefaringer i den nedre delen av Glommavassdraget. Bakgrunnen for disse turene var at det lot til å gå mot slutten med fløtinga i dette vassdraget. Fossums befaringer ble et «forspill» til det som ble kalt «Prosjekt Glomma», et dokumentasjonsprosjekt som særlig preget arbeidsårene 1984 og 1985, med omfattende registrering og fotografering de to siste fløtingssesongene. En del av bildene fra dette arbeidet ble brukt i Øivind Vestheims bok «Fløting gjennom århundrer. Fløtingas historie i Glomma- og Mjøsvassdraget» (1998).
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».