Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Accept license and download photo

Slepebåten «Rauma» i aktivitet ved et «nedlegg» - et slep med «sopper» - tømmerbunter som skulle bukseres fra lenseanlegget ved Fetsund til Engelsvika i Øyeren, ved Rælingslandet. ...

About the object

Identifier SJF.1989-01553
Avbildet person Johansen, Solveig sikker
Avbildet sted Norge Akershus Fet Fetsund
Specific subject terms Tømmerfløting Slepebåt Sjøfløting Arbeidsliv Fartøy
Subject Slepebåten «Rauma» i aktivitet ved et «nedlegg» - et slep med «sopper» - tømmerbunter som skulle bukseres fra lenseanlegget ved Fetsund til Engelsvika i Øyeren, ved Rælingslandet. Der ble to slike nedlegg bundet sammen til ei «vending», som kunne slepes videre i åpent farvann ned til Sleppetangen i Spydeberg der Nedre Glomma renner ut av Øyeren. M/B Rauma ble bygd i 1959. Dette fartøyet ble også kalt «Nye Rauma» for å skille den fra det fartøyet fra 1898 med samme navn som den skulle avløse. Den nye båten var tegnet av Richard Furuholmen og Otto Scheen i samråd med lensebestyrer Kjell Behring. Dette fartøyet skulle kunne driftes med en besetning på kun to. Skroget er 12,5 meter langt og 4,5 meter bredt og hadde en dieselmotor på 160 hestekrefter. Denne slepebåten ble brukt til å assistere de to større slepebåtene Isnæs og Mørkfos med å få nedleggene gjennom det trange og grunne deltaområdet mot Engelsvika på Rælingslandet, der to slep etter hvert skulle bindes sammen til ei «vending» som skulle bukseres videre sørover mot Sleppetangen i Spydeberg og Nedre Glommas utløp fra Øyeren. Rauma ble også brukt lokalt til å slepe tømmer fra lenseanlegget ved Fetsund til opplagsplassen bak vindskjermen på Vestvollen ved Svellet, og til den tømmerforbrukende industrien som fortsatt fantes i Lillestrøm-området. Kvinna som sto på tømmerbuntene da dette fotografiet ble tatt var Solveig Johansen, som hadde slepebåtene på Øyeren som arbeidsplass i 34 sesonger.
Type Photograph

Add a comment or suggest edits

History

- I begynnelsen av 1980-åra ble det klart at det gikk mot slutten med tømmerfløtinga i Glomma. Derfor fikk historikeren Øivind Vestheim, som ble ansatt som amanuensis ved Norsk Skogbruksmuseum i 1984, dokumentasjon av denne virksomheten som en av sine primæroppgaver. Vestheim gjorde mange reiser langs vassdraget, der han snakket med fløtere og dokumenterte ved hjelp av notatblokk og diktafon. Han hadde også med seg museumsfotograf OT Ljøstad på flere av turene. Vestheims dokumentasjonsarbeid dreide seg også om de materielle levningene etter fløtingsvirksomheten som snart skulle opphøre. Han ble blant annet sentral i første fase av bevaringa av Glomma fellesfløtingsforenings arkiver ved Fetsund lenser. Arkivet ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det ligge på Fetsund, hvor Vestheim sammen med lokale engasjementsmedarbeidere foretok en første ordning. Den daglige forvaltningen av Glomma fellesfløtingsforenings arkiv er seinere overlatt til fløtermuseet ved Fetsund lenser. I 1985 omtalte Norsk Skogbruksmuseum Vestheims arbeid som «Prosjekt Glomma». Dette siste driftsåret til Glomma fellesfløtingsforening dokumenterte Vestheim og Ljøstad fløting i Åmot i Østerdalen, ved Norsfossen i Solør, ved Bingen og på Øyeren i Akershus, og ved Sleppetangen, Solbergfoss, Vamma, Glennetangen og Eidet i Østfold. For å få gode oversiktsbilder av lensesystemer og tømmersleping leide museet fly. Sluttproduktet fra Vestheims arbeid med Glomma-fløtinga ble boka «Fløting gjennom århundrer – fløtingas historie i Glomma- og Mjøsvassdraget», som ble utgitt som Norsk Skogbruksmuseums særpublikasjon nr. 13 i 1998. Dette bildet er fra fotodokumentasjonen av Glomma-fløtinga sommeren 1985.
- Fotografering - 1985
- Fotograf Ljøstad, Ole-Thorstein (1951)
- Avbildet sted Norge Akershus Sørum Nedre Romerike Glomma Bingen sikker