Fra attholdslensa ved Bingen i Sørum, der mye av tømmeret som kom flytende på elva fra skogbygdene i Odalen, Solør og Østerdalen ble samlet opp og holdt tilbake før det, ble porsjo...

Fra gammelt av lå «Storlensa» i Glommavassdraget like nedenfor Bingsfossen. Derfra og nedover mot innsjøen Øyeren var elva stilletflytene, og det var uproblematisk å ta seg fram med båt. Lenge tilhørte Storlensa ved Bingen grunneierne i området, som belastet tømmerhandlerne som fikk sortert tømmeret sitt her med avgifter. I 1811 ble anlegget kjøpt av Det Ankerske Fideikomis - et selskap som var tuftet på verdiene i dødsboet etter trelasthandler Bernt Anker. I 1826 fikk trelasthandlerne som opererte i vassdraget skjøte på lensene. De organiserte sortering av tømmeret fra de store skogsområdene ved den nordre delen av vassdraget ved Bingen. På denne tida var lenseanlegget ved Bingen ganske komplekst. I et skrift fra 1828 beskrives det slik:

«Naar Tømmeret om Sommeren og især i Flomtiden kommer nedad Elven, optages en del af Bergslænsen samt ved Høels- eller Foslænserne, for at Hovedlændsen ei skal overlæsses. Den Del derimod, som gaar ud Elven, stanses ved sidste Lænse. Saasnart denne faar mere Tømmer, end man tror, den kan modtage uden at briste, afstikkes det til de nedenforliggende Rebaklænsen og Sprænglænserne samt til Vestby-, Lystad- og Rømulænserne. Paa alle disse Steder og ved Hovedlænsen selv sorteres eller, som det kaldes, flakes Tømmeret efter Merkerne. En sorteret Rad, bestaaende av 5 Tylvter ved Siden av hverandre lagte Tømmerstokke, kaldes en Slipperad, og denne hænges i en Slake eller Sammenbindingslænse, som findes ved hver Tømmerlænse. Flake- eller Flødningsbinderen sammenføier gjerne 3 Slipperader efter hverandre, og disse kaldes nu en Bas. Er flere slike Baser færdige, løses de hver for sig fra Slakelænsen og føres længere ud i Elven, hvor de ved Stranden, med Grundeierens Tilladelse og mod Betaling, sammenbindes paa den Maade, at 5 Tylvter bliver i Bredden og 20 Stykker i Længden. Nu kaldes samlingen et Tømmerhundrede og transporteres saaledes til Sagbrugene ved Vahl, længere ned i Elven, til Gahnsbrugene og de øvrige Sagbrug i Øieren samt til Strømmen. Derimod gaar man gjerne med 150 eller 300 Tylter ad Gangen af det Tømmer, som skal [overe Øyeren og] gjennem Mørkfossen. …»

Da myndighetene i 1850-åra begynte å prosjektere en jernbane som skulle gå østover fra hovedstaden, «Kongsvingerbanen», med bru over elva ved Fetsund litt lengre nede i vassdraget, forsto kjøpmennene i Christiania Tømmerdirektion at det kunne bli problematisk å få tømmer i bommer eller bunter forbi brustedet. Derfor kjøpte de eiendommen Lund nedenfor jernbanebrua på Fetsund og en del tilstøtende strandarealer. Fra og med 1861 foregikk sorteringsarbeidet der. Man beholdt likevel anlegget på Bingen som attholds- eller beholdningslense, hvor man «stakk ut» passende tømmermengder hver dag, som fikk flyte stille ned mot sorteringslensene på Fetsund. Der ble tømmer som skulle til sagbrukene på Lillestrøm og langs Øyeren sortert fra det som skulle til kjøpere lengre sør med sikte på båtsleping til de nevnte sagbruksmiljøene eller til elveløpet ovenfor Mørkfossen. I år med stor tømmeromsetning kunne svært store mengder tømmer i perioder bli liggende ved attholds- eller beholdningslensa ved Bingen i påvente av sortering ved Fetsund.

Collapse text