Slepebåten «Vildanden» - også kalt «Anda» eller «Varpen» - i aktivitet ved attholdslensa i Glomma ved Bingen i Sørum i Akershus, der Glomma fellesfløtingsforening stasjonerte dette...
Fra gammelt av lå «Storlensa» i Glommavassdraget like nedenfor Bingsfossen. Derfra og nedover mot innsjøen Øyeren var elva stilletflytene, og det var uproblematisk å ta seg fram m ...
Fra gammelt av lå «Storlensa» i Glommavassdraget like nedenfor Bingsfossen. Derfra og nedover mot innsjøen Øyeren var elva stilletflytene, og det var uproblematisk å ta seg fram med båt. Lenge tilhørte Storlensa ved Bingen grunneierne i området, som belastet tømmerhandlerne som fikk sortert tømmeret sitt her med avgifter. I 1811 ble anlegget kjøpt av Det Ankerske Fideikomis - et selskap som var tuftet på verdiene i dødsboet etter trelasthandler Bernt Anker. I 1826 fikk trelasthandlerne som opererte i vassdraget skjøte på lensene. De organiserte sortering av tømmeret fra de store skogsområdene ved den nordre delen av vassdraget ved Bingen. Da myndighetene i 1850-åra begynte å prosjektere en jernbane som skulle gå østover fra hovedstaden, «Kongsvingerbanen», med bru over elva ved Fetsund litt lengre nede i vassdraget, forsto kjøpmennene i Christiania Tømmerdirektion at det kunne bli problematisk å få tømmer i bommer eller bunter forbi brustedet. Derfor kjøpte de eiendommen Lund nedenfor jernbanebrua på Fetsund og en del tilstøtende strandarealer. Fra og med 1861 foregikk sorteringsarbeidet der. Man beholdt likevel anlegget på Bingen som attholds- eller beholdningslense, hvor man «stakk ut» passende tømmermengder hver dag, som fikk flyte stille ned mot sorteringslensene på Fetsund. Der ble tømmer som skulle til sagbrukene på Lillestrøm og langs Øyeren sortert fra det som skulle til kjøpere lengre sør med sikte på båtsleping til de nevnte sagbruksmiljøene eller til elveløpet ovenfor Mørkfossen. I år med stor tømmeromsetning kunne svært store mengder tømmer i perioder bli liggende ved attholds- eller beholdningslensa ved Bingen i påvente av sortering og bunting («sopping») ved Fetsund.
Slepebåten «Vildanden» - også kalt «Anda» eller «Varpen» - i aktivitet ved attholdslensa i Glomma ved Bingen i Sørum i Akershus, der Glomma fellesfløtingsforening stasjonerte dette fartøyet. Vildanden ble bygd ved Glommen Mekaniske Verksted i Fredrikstad i 1928. Skroget er 12 meter langt og 3,4 meter bredt. Opprinnelig hadde denne slepebåten en dieselmotor på 20 hestekrefter. I 1965 fikk den sin tredje motor, som hadde 50 hestekrefter. Fra attholdslensa ved Bingen ble tømmeret sluppet i ei innlenset «renne» ned mot Fetsund, der tømmet lenge ble sortert før det ble «soppet» (buntet) og buksert, enten til lokal industri på Nedre Romerike eller over Øyeren mot Nedre Glomma. De siste åra var det bare øyertømmer. Vildanden ble brukt til å løsne tømmer som satte seg fast i den nevnte renna, og til å hente opp noe av det søkketømmeret som ble liggende ved attholdslensa. Dette tømmeret ble buksert ned til Fetsund. Utenom fløtingssesongen assisterte båten ved reparasjoner av lensekar og brukar. I perioder var Vildanden også utleid til Nedre Romerike vannverk, som brukte den som inspeksjonsbåt om området rundt vanninntaket i Rømua. Dette fotografiet ble tatt i 1985, som var den siste fløtingssesongen i Glomma. Etter dette ble Vildanden avertert til salgs. Det ble Nedre Romerike vannverk som kjøpte den velbrukte slepebåten. De bygde den om til et representasjonsfartøy. Bare skroget ble igjen av det opprinnelige. Det ombygde fartøyet ble gitt som gave til museet ved Fetsund lenser. Det nye eierskapet har i perioder latt Statens naturoppsyn bruke Vildanden som oppsynsbåt.
Mannskapet på Vildanden den siste fløtingssesongen var Terje Granås, Hans Rambu og Stein Rambu.
En kort historikk om Bingen lenser finnes under fanen «Opplysninger».
Ved inngangen til året 1984 startet Norsk Skogbruksmuseum arbeidet med det som ble kalt «Prosjekt Glomma». Da var det klart at den tradisjonsrike tømmerfløtinga i vassdraget ville bli avviklet i 1985. Museet ønsket derfor å få i gang et dokumentasjonsprosjekt der tømmertransporten på vassdraget skulle ha hovedfokus. Historikeren Øivind Vestheim, som hadde arbeidet ved museet fra 1982, skulle ha hovedansvar for prosjektet. Han tok sikte på å samle et representativt utvalg av løse gjenstander fra fløtinga til museet, han ville dokumentere faste fløtingsinnretninger i vassdraget, ta vare på eldre fotografier og arkivalia, samt samle det han kalte «minne- og tradisjonsmateriale» med tilknytning til Glomma-fløtinga. Særlig museets fotograf, OT Ljøstad, var en trofast samarbeidspartner under arbeidet med prosjektet. Vestheim og Ljøstad reiste mye langs vassdraget i 1984 og 1985, men også i oppryddingsfasen i de par første sesongene etter dette. Glomma fellesfløtingsforening overlot sitt fotoarkiv, som besto av 72 album en del negativmateriale fra ulike deler av vassdraget, til Norsk Skogmuseum. Papirarkivene ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la dem bli liggende i den murte delen av kontorkomplekset Fellesfløtingsforeningen hadde hatt på Fetsund. Der veiledet Øivind Vestheim en del lokale medarbeidere som ble engasjert for å ordne arkivet. Forvaltningen av arkivmaterialet ble etter 1990 overlatt til lensemuseet, som ble etablert på Fetsund dette året. Mange av gjenstandene Vestheim samlet inn til Norsk Skogbruksmuseum i forbindelse med prosjektet ble dessverre kjørt direkte på fjernmagasin i Elverum, uten at de ble registrert. Dermed gikk beklageligvis viktig informasjon om proveniens og bruk tapt. Heller ikke de fotografiske opptakene ble tilfredsstillende registrert da de var «ferske». Øivind Vestheim brukte en kassettopptaker som «feltdagbok» under mange av turene langs vassdraget. Bjørn Bækkelund skrev av mange av kassettene etter at han begynte ved museet høsten 1997. Innslagene av tradisjons- og minnemateriale på disse opptakene var få. Prosjekt Glomma skulle opprinnelig vare fra og med 1984 til og med 1988, altså i fem år. Det viste seg imidlertid at oppgavene ble mange, og at arbeidet tok lengre tid enn forutsatt. Øivind Vestheim avsluttet sin del av prosjektet med utgivelsen av boka «Fløting gjennom århundrer» i 1998. Han sluttet for øvrig ved museet like før boka var ferdig. I ettertid har nye medarbeidere ved Norsk Skogbruksmuseum gradvis forsøkt å krympe det forvaltningsmessige etterslepet etter Prosjekt Glomma.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».