Tømmerbommer på Glommas vannspeil ved Glennetangen lense ved Nedre Glomma, som her er kommunegrense mellom Skiptvet og Varteig i Østfold. Her delte elva seg i et østre og et vestre løp, og lenge ble tømmeret sorter etter kjøpernes påslåtte merker på stokkenes yteved og buntet - «moset». Deretter ble det tømmeret som skulle til industrien i Sarpsborg buksert nedover det østre elveløpet, mens det som skulle til nedenforliggende bedrifter ble slept over Isnesfjorden til tømmertunnelen mot Eidet i Tune. Dette fotografiet er tatt i 1985, den siste sesongen det ble fløtet tømmer i Glomma, og da var Borregaard-fabrikken i Sarpsborg aleine om å transportere råstoffet sitt på vassdraget. Med bare en kjøper kunne arbeidet på lenseanlegget forenkles betraktelig. Her er ikke tømmeret moset, bare samlet i såkalte «bommer» som var forankret i pæler [lokalt kalt «nissær»] i elveløpet i påvente av at de skulle bli hentet og buksert ned til Oppsund, like ovenfor Sarpsfossen, der Borregaard hadde sitt tømmerlager. Bommene var ringer av sammenkjedete stokker som omsluttet massevis av løstømmer, både når tømmeret lå fortøyd, som her, og når det var under slep. Det er nærliggende å anta at det var «cellulosekubben», papirråstoff som ble levet i svært korte lengder, som ble buksert i bommer. Formene på tømmerbommene på dette fotografiet er preget av de posisjonene bommene hadde i forhold til fortøyingspunktene og strømretningen i vannskorpa.