Drynasund steinhvelvbru, bygd 1902-1904 over Drynasundet mellom øyene Dryna og Miøy (Midøy)

Drynasund steinhvelvbru ble bygd i åra 1902-1904 av Jonas Varnes for samband mellom Dryna og Miøy. Jonas Varnes (f. 1859), som var fra Synaland i Haram, flytta til Dryna i Vatne i 1885, da han gifta seg med Karen Anna Drønnen (f. 1863).

Jonas Varnes var ein driftig og ivrig arbeidsmann som dreiv bruket sitt godt fram. Men han merka sterkt ulempene ved at Dryna ikke hadde fast samband med Milandet, der det var post- og dampskipsstoppested. Da barna nådde skolepliktig alder og måtte til Milandet på skole, vart savnet av fastsamband enda større. Morgen og kveld var det for mann eller kone å legge ut med båt for å skysse barna til og fra skolen i all slags vær.

Dette fremskyndte Jonas sine tanker om opparbeiding av veg over eiendommen sin ned til sundet og bru. På andre sida av sundet kjøpte han ein parsell av Drynjasundhaugen med skyld 7 øre. Her sprengte han farbar veg gjennom den bratte bergstien for å komme til bygdevegen på Milandet. Til bru over sundet tenkte han først å bygge ei simpel trebru og han satte opp brukar for slik bru. Men det viste seg at ikke var fast grunn der karet var oppsatt, så arbeidet var fånyttes.

Høsten 1902 sendte Jonas Varnes søknad til Vatne Herredsstyre om å få vegen med bru godkjent som offentlig bygdeveg, Herredsstyre fant at selv om dette var en svært lokal veg, var forholda slik at det var rett til å gi hjelp. Søkeren hadde vist slikt tiltak og slik energi at det fortjente annerkjennelse. Herredsstyret uttalte at vegen ville bli opptatt som bygdeveg på vilkår at det ble bygd steinbru, og det ble lova tilskott til brubygginga. Av Vatne heradkasse vart det bevilger kr. 200,- til bru over sundet. Ordførerne ble pålagt å sende søknad til Amtstinget om offentlig tilskudd.

Amtsingeniør Nils Hovdenak tegnet og kalkulerte bruanlegget over sundet til kr. 3 500,-, av denne sum kr. 1 100,- for fullført arbeid, og uttalte at kostnaden uten offentlig støtte ville bli svært tung å bære. Amtsingeniøren tilrådde at amtet gav kr. 400,- i støtte. Amtstinget la amtsingeniøren anbefalinger til grunn og gav kr. 400,- i støtte. I juni 1904 kom vegen frå Drynatunet til Miøy med Drynasund steinhvelbru med i bygdevegnettet.

Etter tegninger av brua er det 5 meter mellom brukara. På søre siden av bruløpet er det 30 meter fylling i sjøen og på nordre siden 39 meter. Brua hadde 20 stabbesteiner – 10 på hver side, og fyllingene over sundet til sammen 130 stabbesteiner – 65 på hver side. Til hvelvet er benyttet vel tilhogget stein, og brua som står på fast grunn, har tålt transporter.

Det er fortalt at både kona til Jonas Varnes og barna var med i arbeidet. Det vart vassa i sjøen for å finne passelige steiner, og kona og barna var med å bæra steinene på plass.

I 1959 ble det søkt Vatne kommune om glidekant på brua på grunn av at det var farlig å ferdes i mørke og uvær. Det ble innvilget og Vatne kommune sørget for å få arbeidet gjort.

Stortinget vedtok 21. mai 1964 overføring av Dryna og område av Vatne kommune på Miøy til Sør-Aukra kommune. Navnet på den utvida kommunen ble fastsatt til Midsund.

I 1969 ble det bygd ny bru over Drynasundet i forbindelse med at vegen ble omklassifisert og ble tatt opp til vedlikehold som fylkesveg. Fylkesveganlegget Drynasund-Drynaholmen med ferjekai ble ferdig i juli 1970, og den nye fylkesvegen fikk navnet Gangstad-Drynasund-Drynaholmen, Den nye brua over Drynasundet er bygd ved siden av steinhvelvbrua.

(Kilde: Artikkel i Veg og Virke nr. 2/1988: «Ein mann og brua hans: Drynasund steinkvelbru». Forfatter: Bjarne Rekdal)

(Midsund var egen kommune frem til 01.01.2020, da den ble sammenslått og er nå en del av Molde kommune. Kilde: Kai Henning Nilsen)

Fotografering - ukjent tidspunkt