Aspa-ætta. Toralde Sigurdssønns segl fra 1389. Den rike og mektige Aspa-ætta hadde sitt hovedsete på Aspa i dagens Straumsnes/Tingvoll kommune. Det er gjort funn som viser gammel b...

About the object

• IdentifierKMb-2019-005.01398
• EierNordmøre museum
• Avbildet stedNorge Møre og Romsdal Tingvoll Straumsnes Aspøyasikker
• Specific subject termsSegl
• Subject

  Aspa-ætta. Toralde Sigurdssønns segl fra 1389. Den rike og mektige Aspa-ætta hadde sitt hovedsete på Aspa i dagens Straumsnes/Tingvoll kommune. Det er gjort funn som viser gammel bosetting på Aspa. Det er funn fra steinalderen, det er flere gravrøyser og noen store bautasteiner som viser at det ikke var en helt vanlig boplass og gård. Tre av Norges katolske erkebiskoper stammer herfra.

  Herremannen Auden Torsteinsson i Aspa bygde seg en stor hovedbygning som ble kalt Herrestua, Kongsstua eller Tingstua. På en stokk over inngangsdøra sto det 1584. Audun hadde også eiendom på Veiholmen (Smøla). Bolighuset der må ha vært ved den seinere Innergården. På vanlige bondestuer var det vanlig å bruke mose til tetting, men på Herrestua i Aspa var det rødt klede. I stua var det et stort jernskap som inneholdt slektsarkivet og andre dokumenter. Rundt 1750 var Gerhard Schøning innom og sørget for avskrift av flere av dokumentene. Andre tok han like godt med seg. Ved andre anledninger var det også gjort avskrifter, slik at da gården brant i 1804 og jernskapet med innhold ble ødelagt, var det viktigste av informasjonen tatt vare på. Dette har gitt et godt bidrag til Aspaslektens historie. Familier kommer og går gjennom historien, men Aspa-ætta har blomstret og skutt sidegreiner gjennom fem hundre år. Presten Hans Grøn Bull skrev om Herrestua at tømmeret var uvanlig langt og bredt. Døråpningen var så vid at en kar på hest kunne ri inn.

  Gården Aspa ligger mot Freifjorden på vestsiden av halvøya Aspøya i Tingvoll kommune på Nordmøre. Sannsynligvis er dette den eldste gården på øya og eiendommen omfattet nok opprinnelig hele øya på ca. 17 kvadratkilometer. I middelalderen var Aspøya skilt fra fastlandet med et smalt sund som ble tørrlagt ved landhevingen. I dag går det en kanal for småbåter, Nålsundkanalen, gjennom det lave eidet. Svingbrua er for øvrig nylig restaurert.

  ------- Den "ukjente" hr. Toralde

  Magnus Mardal. Torald Sigurdsen: Den "ukjente" hr. Toralde Sigurdsson - Utdrag

  "Om den gamle lendmannsætten på Ænes, Hatteberg og Mel Kvinnherad Hardanger er det skrevet ganske meget ...

  Det er akkurat denne kombinasjonen, eiendomsbesitter i Vestfold og eiendomsbesitter i Hardanger, som kanskje gjør det mulig å kaste nytt lys over et hittil uløst problem i norsk middelaldergenealogi: fra hvilken slekt stammet hr. Toralde Sigurdsson, ridder og en av de norske riksråder som i 1397 var med på unionsmøtet i Kalmar? Blant hans sønnesønner var erkebiskop Olav Trondsson og Aspa-slektens mektige overhode Ivar Trondsson.

  I et brev fra 1397 kaller utstederen Magnus Assursson seg "konongs og Poraldz wmbodzman j Hardangre". Denne benevnelsen viser tydelig at Hardanger på dette tidspunkt må ha vært et avgiftslen eller et "kvitt og fritt" len. Som et av de mindre len var [kanskje] Hardanger overlatt til innehaveren av et større len. ... Magnus Assursson betegnet seg ... som Toraldes ombudsmann. Utgiverne av diplomatariet har kalt ham hr. Toralde. P. A. Munch har ansett ham "formodentlig" å være hr. Toralde Sigurdsson. Jeg tror det er mest rimelig at Munch har rett i sin antagelse.

  Magnus Assursson har altså ... vært privat ombudsmann for Toralde Sigurdsson. Da reiser spørsmålet seg: hvilke interesser kunne hr. Toralde ha å ivareta i Hardanger? Han må ha hatt eiendommer der, og disse er - som jeg skal komme tilbake til senere - høyst sannsynlig av det s.k. Ænesgods. Dette skulle tyde på et slektskap mellom hr. Toralde og hr. Gaute Eriksson. Hr. Gautes tilknytning til Ænes-ætten burde være klarlagt ... Slektskapet mellom Gaute Eriksson og Toralde Sigurdsson skulle ... bestå i at de to er fettere: ... hr. Toralde sønn av fehirden Sigurd Gautsson.

  Det er mulig at man ut fra en anførsel i biskop Øysteins jordebok kan slutte at det har vært et slektskapsforhold mellom hr. Gaute og hr. Toralde. Om gården Våle i Våle sogn i Vestfold heter det således at hr. Gaute Eriksson hadde gitt 4 øresbol, fru Ingeborg 2 øresbol og hr. Toralde 2 øresbol. Dessuten var i samme gård 1/2 laups land gitt av Aslak Steinarsson (biskop Øysteins far) og 1/2 laup av Hallvard på Bakkar. Den fru Ingeborg som er nevnt her, kan identifiseres som den Ingeborg Sigurdsdatter som først var gift med hr. Lodro Eyvindsson og senere med hr. Nikolas Svensson Galle (Gamal Galle). Fru Ingeborg må være død før 1399, for høsten dette år begynte biskop Øystein en visitasreise i Ranrike og Elvesyssel prostedømme. Det er da anført i jordeboken at Hogdals kirke hadde en del tilgodehavender i arven etter fru Ingeborg. Litt senere har det oppstått et tvistemål mellom Toralde Sigurdsson og Hovedøy kloster. Fru Ingeborg hadde nemlig i 1385 i sitt testamente bestemt at 5 markebol i Hjelmstad i Skee sogn skulle gå til Hovedøy kloster. Disse 5 mb hadde fru Ingeborg overtatt etter sin mann hr. Lodin Eyvindsson, som i 1369 hadde fått dem som gave av kong Håkon. Om vi her har å gjøre med en gave i ordets egentlige forstand eller en form for forlening, er umulig å avgjøre bare på grunnlag av den kortfattede notis i Akershusregisteret. Oscar Albert Johnsen har i sitt verk "Bohuslens Eiendomsforhold" kommet inn på dette. Han mener at hr. Toralde "formodentlig" har vært den nærmeste odelsberettigede til disse 5 mb (gården Hjelmstad var i alt på 8 mb). Jeg tror neppe det her kan være tale om et odelskrav, men heller spørsmål om et vanlig arvekrav. Fru Ingeborg ser ikke ut for å ha etterlatt seg livsarvinger, og da er det at hr. Toralde som hennes bror har gjort sitt krav gjeldende på Hjelmstad.

  Tvistemålet mellom hr. Toralde og Hovedøy kloster ble avgjort slik at klosteret skulle beholde de 5 mb og hr. Toralde skulle ha løsøret. Samme år (1401) nevner Akershusregisteret at klosteret har kjøpt de 5 mb i Hjelmstad. "Løsøret" fra forliksdokumentet må utvilsomt tolkes slik at klostereþar vedgått at hr. Toralde hadde rett i sitt krav, og at klosteret var villig til å innløse de 5 mb mot betaling. Etter det jeg har vært inne på her, tror jeg det er fullt berettiget å trekke den slutning at hr. Toralde Sigurdsson og fru Ingeborg Sigurdsdatter har vært søsken. Det ville da være rimelig om de 2 øresbol hver av dem gav til Våle kirke, var arvegods. Hr. Gaute Erikssons gave på 4 øresbol kan også meget vel ha stammet fra arv... .

  Toralde Sigurdsson... ble medlem av riksrådet og ridder fra 1397... . Før det standsmessige ekteskap med fru Adalis Erlingsdatter har han vært gift med - eller bare levd sammen med - en Ragnhild. I den tidligere nevnte notis om hr. Toraldes gave av de 2 öb til Våle kirke heter det nemlig at de var gitt til sjelemesse for "Roars Roarssunar ok Ragnhildo kono sinni." Det er intet som tyder på at denne Ragnhild har tilhørt noen særlig fremstående ætt. Jeg tror nemlig det ikke er urimelig å anta at hun er identisk med den Ragnhild Trondsdatter som er nevnt i et diplomfra Romerike 1354. Her kunngjorde Ivar og Tove Trondssønner med sin søster Ragnhilds samtykke salg av Hornås i Løken sogn, Romerike. Er min antagelse her riktig, kan Trond Toraldesson ha fått fornavnet etter sin morfar. Det kan også nevnes at navnet Ivar er brukt i den senere Aspa-slekt.

  Hustru [adelege] Kristina Toraldesdatter [har] vært hovedarvingen ... etter hr. Toralde og fru Adalis, og det er av disse eiendommer hun senere så seg nødt til "for stora skuld og gield" å selge til sin brorsønn, erkebiskop Olav Trondsson... .

  I Aslak Bolts fortegnelse over erkebispesetets jordegods er det nevnt at en halvpart av Ænes med tilliggende rettigheter var kjøpt ... av Holte Jonsson... . Det er ... mest sannsynlig at den halvdel i Ænes Holte Jonsson solgte, var Kristina Toraldesdatters arv... . [I et] diplom fra 1437 ... står det ... tydelig at Holte Jonsson var fru Adalis Erlingsdatters versønn. Det burde etter dette være helt klart at han var gift med hr. Toraldes og fru Adalis eneste kjente datter, Kristina Toraldesdatter.

  Salget av Enes kjennes bare fra notisen i Aslak Bolts jordebok, noe salgsdokument har vi ikke. Jeg synes likevel det er rimelig å anta at ... det er hennes farsarv det er tale om... .

  Når det gjelder hr. Toralde, kan ikke hans segl med liljen under to sidestillede kroner hjelpe oss å finne noen tilknytning til andre av samtidens stormannsætter - samtidig som hans segl ikke utelukker noen mulighet. Som Christopher M. Munþe har redegjort for, hendte det nemlig at far og sønn og brødre seg imellom kunne bruke forskjellige våpen, ja, en og samme mann kunne forandre våpen. Hvilke motiver som kan ha ligget til grunn for en våpenforandring, er det selvsagt umulig å vite noe sikkert om. Munþe kan ha rett da han pekte på at det kan ha vært et ønske om å "vitterliggjøre"seg som kongeætling eller å vise at man stammet fra en særlig mektig og ansett mann.

  Blant de bevarte segl fra diplomer fra før 1400 er det kun Toralde Sigurdsson som har brukt seglet med liljen og de to kroner... . Kan det være mulig at vi her står overfor en av tidens stormenn som gjerne ville "fornye sin mynt"?

  Det kan pekes på en del forhold som kunne ha gjort noe slikt naturlig for ham. Etter at hans "kone" Ragnhild var død, inngikk han et standsmessig ekteskap med fru Adalis, fikk sete i riksrådet og er således blitt regnet med blant de mest fornemme i landet. Han kan nå ganske enkelt ha følt et behov for et standsmessig våpen for å markere sin nye posisjon. Er det mulig at hr. Toralde med de to kroner i sitt våpen har villet vise til en slektskapsforbindelse med det gamle kongehus? ...

  I Danmarks Adels Aarbog blir Toralde Sigurdsson kalt hr. Toralde Sigurdsen Kane og antatt å være sønnesønn av fehirden Gunnar (Hvit) Toraldesson. Adelsårboken har nok her bygget på antagelser ... at hr. Toralde agnatisk [i mannslinje] har tilhørt Kane-ætten ... [det er] mulig at han har hatt en kognatisk tilknytning. Om det isolert sett ikke har noen bevisverdi, kan nok den utbredte bruk av navnet Toralde i Kane-ætten indikere en forbindelse. I tilfelle er jeg mest tilbøyelig til å anta at fehirde Sigurd Gautsson har vært gift med en søster av fehirde Gunnar Hvit Toraldesson (Kane).

  I biskop Øysteins jordebok er nevnt en hittil uidentifisert hustru Elin, som kunne tenkes å være Gunnar Toraldessons søster og mulige mor til Toralde Sigurdsson. Jeg anser det nemlig for ikke helt usannsynlig at jordebokens opplysning om hustru Elins gave av noen jorder til Borre kirke, kan settes i forbindelse med en gave av noen jorder til kirken i Tjølling. Det er verdt å merke seg at det begge steder er tale om jorder og enger, ikke som vanlig ellers om gårder og gårdparter med en angitt verdi, f.eks. i øresbol eller markebol. Vi står her overfor en helt uvanlig form for gave til kirken, nemlig ikke en gave med full eiendomsrett, men kun en overdragelse av bruksrett. Dette er de to eneste tilfellene jeg har støtt på i det foreliggende kildemateriale fra denne tid. Jeg antar derfor at gavene til kirkene i Borre og Tjølling er deler av en og samme donasjon fra en og samme person. Vi vet at hr. Toralde i en del år før sin død disponerte over jordene i Tjølling, Hjelmsengene som de ble kalt, og har hatt leilendinger på dem. De stedlige geistlige har så protestert mot dette og brakt saken inn for biskop Øystein. Det ser ut for at biskopen har innsett at kirkens krav ikke uten videre var juridisk holdbart. Han bestemte nemlig at fru Adalis foreløpig skulle få beholde Hjelmsengene, men til høsten samme år eller til neste vinter måtte hun enten bevise sin rett til jordene eller la kirken overta dem.

  Det tidligere nevnte tvistemålet mellom hr. Toralde og klosteret på Hovedøya om Hjelmstad i Skee, viser at han også tidligere har hatt sin egen juridiske vurdering av en sak og at han ikke var redd for å sette sin tolkning opp mot geistlighetens. Han kan ha blitt eier av Hjelmsengene ved arv, og har så ment at han var i sin fulle juridiske rett når han tolket det slik at eiendomsrett også måtte innebære en bruksrett. En tidligere gave var således på en måte tidsavgrenset. Ved hans egen overtagelse av eiendomsretten ble gaven faktisk ikke lenger gyldig... .

  Det som jeg i det foregående har vært inne på, er selvsagt ikke uten videre noe bevis for et slektskap mellom hustru Elin og hr. Toralde. Det er kun ment som en antydning av at det kan ha vært slik. Det kan i denne sammenheng også pekes på at navnet Elin var et typisk Kane-navn, og det var også benyttet i Aspa-slekten.

  Med denne artikkelen håper jeg det har lykkes å utvide vårt kjennskap til en av norsk middelalders minst kjente stormenn, hr. Toralde Sigurdsson. Det kan ikke her - like lite som når det gjelder norsk middealdergenealogi i sin alminnelighet - bli lagt fram vitenskapelig sett ugjendrivelige bevis. Jeg skulle likevel tro at denne artikkel har vist at det er sannsynlig at hr. Toralde har tilhørt Ænesslekten og ... at Toralde Sigurdsson og Gaute Eriksson var fettere. Det er også pekt på den mulighet at hr. Toralde kognatisk har tilhørt Kane-ætten."

  - Magnus Mardal i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XXIX hefte III 1984.

  Bildet er fra avisa Tidens Krav sitt arkiv i tidsrommet 1970-1994. Nå i Nordmøre museums fotosamling.

• Type Photograph