"På Møsstrond kyrkjegard i Vest-Telemark tar de fremmøte hånd om gjenkastingen. Når presten har kastet de tre første skuflene tar noen av de fremmøte i bruk de åtte spadene som er til disposisjon, og de blir brukt på omgang til jobben er gjort. Mens graven fylles igjen klemter klokka i kirketårnet og gravfølget følger med i stillhet. Når arbeidet er utført, stilner klokkeklangen, spadene legges i korsform på graven, alle kneler og ber "Fader Vår". Da er gravferden avsluttet". (Klingberg, Helge, Den nye kirkegårdsboken, s.65)
Møsstrond
Er en gammel bygd med en historie som strekker seg helt tilbake til steinalderen. Det er en av Norges høyest beliggende bygdesamfunn og har et særpreget lokalsamfunn. Største del av bygda er uten veiforbindelse og ferdsel skjer med båt eller snøskuter over det fire mil lange Møsvatn som binder bygda sammen. Det er fjellet og vannet som gjennom tiden har dannet livsgrunnlaget for samfunnet. Det er enkelte poeng som kan fremheves for å understreke Møsstronds utviklingstrekk fra begynnelsen av 1900-tallet. Den voksende industrien nedover i dalen trengte energi, og den store innsjøen ble demmet opp for å svare til de store kraftbehovene. Totalt ble Møsvatn regulert opp 18,5 meter i tre omganger frem til 1942. Reguleringa hadde dramatiske innflytelse på bygda. Jordveien ble mindre da vannstanden steg og vannets nye bevegelser, regulert av industriens behov, hadde stor innflytelse på de fastboende. Gårder og hus måtte flyttes opp i terrenget og ikke alltid ble husene flyttet tidsnok før vannmassene etter oppdemmingen tok overhånd. Det regulerte vannet hadde også en påvirkning på klima og naturen. Ved mye nedtapping kunne våren komme senere enn normalt som førte til utfordringer i jordbruket. Fisken fikk det også tøffere med et regulert vann som skapte problemer i gyte- og yngleperioden. Tross de mange utfordringene, er Møsstrond fortsatt en bebodd bygd og et populært feriested for hytteeiere og friluftsmennesker. Bygda ligger i dag i Vinje kommune og vannet fra Møsvatn forsyner fem kraftverk på sin vei ned mot Tinnsjøen. Naturen og den lille bygda er også en del av industrihistorien, og den har en vesentlig posisjon i verdensarvhistorien til Rjukan og Notodden industriarv.
Fotografering - January 1, 1959 — December 31, 1959
(antatt)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».