History
-
Møsstrond
Er en gammel bygd med en historie som strekker seg helt tilbake til steinalderen. Det er en av Norges høyest beliggende bygdesamfunn og har et særpreget lokalsamfunn. Største del av bygda er uten veiforbindelse og ferdsel skjer med båt eller snøskuter over det fire mil lange Møsvatn som binder bygda sammen. Det er fjellet og vannet som gjennom tiden har dannet livsgrunnlaget for samfunnet. Det er enkelte poeng som kan fremheves for å understreke Møsstronds utviklingstrekk fra begynnelsen av 1900-tallet. Den voksende industrien nedover i dalen trengte energi, og den store innsjøen ble demmet opp for å svare til de store kraftbehovene. Totalt ble Møsvatn regulert opp 18,5 meter i tre omganger frem til 1942. Reguleringa hadde dramatiske innflytelse på bygda. Jordveien ble mindre da vannstanden steg og vannets nye bevegelser, regulert av industriens behov, hadde stor innflytelse på de fastboende. Gårder og hus måtte flyttes opp i terrenget og ikke alltid ble husene flyttet tidsnok før vannmassene etter oppdemmingen tok overhånd. Det regulerte vannet hadde også en påvirkning på klima og naturen. Ved mye nedtapping kunne våren komme senere enn normalt som førte til utfordringer i jordbruket. Fisken fikk det også tøffere med et regulert vann som skapte problemer i gyte- og yngleperioden. Tross de mange utfordringene, er Møsstrond fortsatt en bebodd bygd og et populært feriested for hytteeiere og friluftsmennesker. Bygda ligger i dag i Vinje kommune og vannet fra Møsvatn forsyner fem kraftverk på sin vei ned mot Tinnsjøen. Naturen og den lille bygda er også en del av industrihistorien, og den har en vesentlig posisjon i verdensarvhistorien til Rjukan og Notodden industriarv.
Møsstrond kyrkje
Ligger på øya Hovden som var fastland før reguleringa. Før bygda fikk egen kirka sokna befolkningen til Dal kirke i Tinn, Åmotsdal kirke i Seljord og Rauland kirke i Vinje. I 1831 eller 1841 ble det søkt om å få bygge egen kirke på Møsstrond. En av begrunnelse var blant annet at det hadde vært kirke på stedet før. I 1847 fikk møsstrendingene tillatelse til å bygge egen kirke som skulle stå på kirkegården ved gården Kollinghovden. Kirken ble innviet i 1849. Bygda var på denne tiden delt mellom Tinn, Seljord og Vinje og prestene fra de tre prestegjelda skulle dele på tjenestene. I 1859 fikk Rauland status som eget prestegjeld og Møsstrond kirke fikk status som sognekirke. Kirka brant ned i 1919 etter et lynnedslag i spiret. En ny kirke, tegnet av A.C. Dahl, ble bygget på samme sted og stod klar i 1923. Formann i byggenemda var H.T. Hovden. Kirka er tømra, men ble etter noen år kledd og hvitmalt. Den er bygget av Olav O. Bitustøyl, dekorasjon fra Sveinung Svalastoga, kirkesølvet gitt av James Coward og alterduken sydd av Signe Skinnarland.
(Kostveit, Ø. «Fjellbygda ved Møsvatn», 2000) (Takstdal.T. «Rundt Møsvatn, busetnad og næringsliv i ei fjellbygd», Magistergradsavhandling, 1973)
Fotografering: January 1, 1940 - December 31, 1960 (ukjent)
- FotografUkjentsikker
- GenderUkjent
- DigitaltMuseumSearch in «Ukjent»
Classification
Placement
License information
Metadata
- Copies1 Positiv, Svart-hvit, Original
- IdentifierNIA ADY 0047
- Part of collectionNorsk Industriarbeidermuseum
- Owner of collectionStiftelsen Norsk Industriarbeidermuseum
- InstitutionNorsk Industriarbeidermuseum
- Date publishedDecember 21, 2019
- Date updatedAugust 27, 2022
- DIMU-CODE021018479038
- UUID0c655678-9cca-497d-bb01-b4ac4b2fc5ed
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».