Lågåsildfiske i den nedre delen av Gudbrandsdalslågen. Fotografiet later til å være tatt med telelinse fra en bakkekam på vestsida av vassdraget høsten 1984. Det viser notfisket på...
I boka «Mjøsens fisker og fiskerier» (1917) kontrasterer ferskvannsbiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas notfisket etter lågåsild i den nedre delen av Gudbrandsdalslågen mot det fisket e ...
I boka «Mjøsens fisker og fiskerier» (1917) kontrasterer ferskvannsbiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas notfisket etter lågåsild i den nedre delen av Gudbrandsdalslågen mot det fisket etter den samme arten som ble drevet langs Mjøsstrendene slik:
«Mens lagesilden som foran nævnt i den øvre ende av Mjøsen fiskes udelukkende med nøter, er forholdet et ganske andet naar den er kommet op i Laagen, idet den her efterstræbes med ikke mindre end 4 forskjellige slags fangstapparater, nemlig foruten nøter ogsaa med drivgarn, mæler og hover. Av disse fangstredskaper er dog nøterne av ganske overveiende betydning, dernæst kommer drivgarnene, saa mælerne, og tilsidst hovene.
Det i Laagen drevne notfiske adskiller sig ogsaaa i flere henseende meget fra det foran beskrevne nede i Mjøsen, idet elvevarpene med sin ringere størrelse ikke gir plads for saa store nøter som varpene paa Vingerum, likesom deres beliggenhet langsefter elveleiet i forbindelse med strømmens styrke medfører at notkastene maa gjøres langs med land – nedover strømmen – og ikke som nede i Mjøsen tvers paa land. Paa denne maate blir notkastene forholdsvis korte og kan ujtføres i løpet av relativt kort tid, saa et stort antal kast kan gjøres om dagen. Til gjengjæld er fangstutbyttet i hvert kast dog sedvanligvis gjennemgaaende mindre. Undertiden kan dog ogsaa her tages meget betydelige kvanta i et kast. Det største fangstutbytte som man vet er gjort i Laagen i et kast er 19 tønder, hvilket blev gjort paa Sandvarpet paa Trosset i 1913.»
Notvarpene ved Trossetsanda beskrev Huitfeldt-Kaas slik:
«En av de bedste – for ikke at si den aller bedste – fiskeplads for lagesild er Trosset og specielt Trossetsanden, en under almindelig høstvandstand flere hundre meter lang flat sand- eller grusø paa hvis vestre side «Strømmen», den foran oftere nævnte strøm i Laagen, findes. Særlig under rigtig lav vandstand er fisket her udmerket, da man i saa tilfælde faar saa «godt tak paa silden». Er vandstanden i elven derimot høi, er silden paa dette sted derimot meget vanskelig at fange. Hvor generende en rigtig høi vandstand er paa denne fiskeplads, vil forstaaes derav at Trossetsanden i saa tilfælde omtrent helt og holdent forsvinder under vandets overflate. I det mindre elveløp paa sandens østside forgaar intet fiske av betydning.
Under sildens opgang i «Strømmen» vil man ikke sjelden se den gaa og spille i overflaten. Fiskerne holder derfor godt øie med enhver bevægelse i vandflaten, som antages at være foraarsaket av fisk. Tror man at se et par spillende sild, blir noten øieblikkelig kastet ut – ti hvor et par sild sees i overflaten, kan der ofte gaa tusenvis nede i vandet – men ikke altid lykkes kastet, her som nede i Mjøsen om sommeren svømmer den nemlig avsted med en kolossal hurtighet til en saa liten fisk at være, og det ikke altid ret imot strømmen.
Sydligst blant de til Trosset hørende varp som fremdeles er i bruk ligger Svinerompa-varpet paa Svinerompaøren.
Paa selve Trossetsanden findes ialt 5 varp som alle tilhører Gaarden Trosset, nemlig: Yttervarpet (søre Trosset), Sandvarpet, Yttervarpet søndenfor steingarden (nordre Trosset), Midtvarpet og Øvresandenvarpet.»
Etter at reguleringstiltak som skulle regulere vannstanden i Mjøsa ble realisert i flere faser ved inngangen til 1900-tallet, ble lågåsilfisket i den nederste delen av Lågen dramatisk dårligere. Trossetsanda ble dermed det nederste notvarpet hvor det foregikk slikt fiske. Huitfeldt-Kaas beskrev denne utviklinga slik:
«Mellem Vingnesodden, hvor de øverste sildevarp i Mjøsen findes, og Svinerompa-varpet paa Trosset er der et ca. 2 km. langt stilleflytende ganske grunt elveparti i hvilket der næsten intet fiske drives nu længer – tidligere har der dog ogsaa været flere gode sildevarp, men de blev ødelagt ved Sundfosdammens opførelse.»
Trossetsanda var ikke bare et ypperlig sted for notfiske etter lågåsild. Huitfeldtr-Kaas nevner også denne lokaliteten som et populært sted for notfiske etter sik. Andre gode sikvarp i den nedre delen av Lågen var Våløyen, Sørlia, Moshølen, Hovevarpet og Drotten.
Den 5. januar 1963 skrev Ringsaker blad dette om betegnelsene på Coregonus albula - «lagesild» og «lågåsild»:
«Lagesild – lågåsild
For en tid siden spurte en av våre lesere, Gunvor Gjølstad, om avisen kunne gi noen forklaring på hva som er riktig: lagesild eller lågåsild. Hun har merket seg at formen lågåsild ble brukt i et fjernsynsprogram.
Lagesild er den vanlige formen i bokmålsordlister og i leksikon. Men Lillehammer-avisene bruker konsekvent formen lågåsild, som er i samsvar med dialekten i Lillehammer og i bygdene omkring. Aschehougs leksikon gir følgende forklaring på navnet: Lagesild (egentlig lagarsild, genitiv av gamalnorsk logr. Lågen). Hvis en er oppmerksom på at fiskenavnet kommer av elvenavnet Lågen, må en vel kunne si at lågåsild er en vel så riktig form som lagesild. Lagarsild brukes vel neppe i moderne norsk.»
Lågåsildfiske i den nedre delen av Gudbrandsdalslågen. Fotografiet later til å være tatt med telelinse fra en bakkekam på vestsida av vassdraget høsten 1984. Det viser notfisket på Trossetsanda. Vi ser fire karer som var i ferd med å dra inn nota. Vi ser også ei tradisjonell åfløy (den brede, flatbotnede trebåten som ble brukt i dette fisket) og en mer moderne glassfiberbåt ligge ved den ryggen i elvelandskapet der nota ble trukket inn.
Etnologen Magne Rugsveen, som arbeidet med sin magistergradsavhandling om lågåsildfisket på den tida dette fotografiet ble tatt, skrev blant annet følgende om aktiviteten ved denne lokaliteten:
«Lågåsildfisket på Trossetsanden forgår om dagen. «Vi heildt på til det begynte å bli skumt, og da vart det små kast.» I dag fiskes det i et varp, men tidligere var 3 varp i bruk samtidig med 3 ulike lag. På det meste var 5 nøter i bruk. For å drive notfiske på Trossetsanden må det være minst 3 mann, men det beste er 5. Som i andre varp i Lågen er det to mann i åfløya, en eller to på stillenden. En stillpinne og to i åfløya er helt påkrevd, men når nota nærmer seg land kommer en eller to om hjelper til med inndrainga. Når nota skal tømmes, blir silda samlet bakerst i nota «i ein påsa». Fangsten blir så aust ut med ei bøtte eller lignende. «Før hadde døm ein kopp som var så jisten som vatnet rainn tå.» I dag brukes gjerne potetbøtter, plastbøtter med hull i. Fangsten blir aust over i kasser. Om kvelden fraktes silda i land. Fra båten svinger fra land øverst i varpet og gjør en sving utover i elva mens nota kastes, til nota er dratt i land, tar det omkring 10 minutter.»
Fiske etter lågåsild i Lågen. Gudbrandsdalslågen. Gudbrandsdalen.
LitteraturreferanserHuitfeldt-Kaas, Hartvig (1917): Mjøsens fisker og fiskerier. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs skrifter 1916, nr. 2. Trondheim.
LitteraturreferanserRugsveen, Magne (1985): Lågåsildfisket i Fåberg. Endring i form og bruk 1850-1980. Norsk Skogbruksmuseums særpublikasjon nr. 7
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».