Lågåsildfiske i den nedre delen av Gudbrandsdalslågen. Fotografiet later til å være tatt med telelinse fra en bakkekam på vestsida av vassdraget høsten 1984. Det viser notfisket på...
I boka «Mjøsens fisker og fiskerier» (1917) omtaler ferskvannsbiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas fisket ved Tråsetsanda slik:
«En av de bedste – for ikke at si den alle bedste – fisk ...
I boka «Mjøsens fisker og fiskerier» (1917) omtaler ferskvannsbiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas fisket ved Tråsetsanda slik:
«En av de bedste – for ikke at si den alle bedste – fiskeplads for lagesild er Trosset og specielt Trossetsanden, en under almindelig lav høstvandstand flere hundre meter lang flat sand- eller grusø paa hvis vestre side «Strømmen», den foran oftere nævnte strøm i Laagen, findes. Særlig under rigtig lav vandstand er fisket her udmerket, da man i saa tilfælde faar saa «god tak paa silden». Er vandstanden i elven derimot høi, er silden paa dette sted derimot meget vanskelig at fange. Hvor generende en rigtig høi vandstand er paa denne fiskeplads, vil forstaaes derav, at Trossetsanden i saa tilfælde omtrent helt og holdent forsvinder under vandets overflate. I det mindre elveløp paa sandens østside foregaar intet fiske av betydning.
Under sildens opgang i «Strømmen» vil man ikke sjelden se den gaa og spille i overflaten. Fiskerne holder derfor godt øie med enhver bevægelse i vandflaten, som kan tænkes at være foraarsaket av fisk. Tror man at se et par spillende sild, blir noten øieblikkelig kastet ut, – ti hvor et par sild sees i overflaten, kan der ofte gaa tusenvis dypere nede i vandet – men ikke altid lykkes kastet, her som nede i Mjøsen om sommeren svømmer den nemlig av sted med en kolossal hurtighet til en saa liten fisk at være, og det ikke altid ret imot strømmen.
Sydligst blant de til Trosset hørende varp som fremdeles er i brug ligger Svinerompa-varpet paa Svinerompaøren. Paa selve Trossetsanden findes i alt 5 varp, som alle tilhører gaarden Trosset, nemlig. Yttervarpet (søre Trosset), Sandvarpet, Yttervarpet søndenfor steingarden (nordre Trosset), Midtvarpet og Øvresandvarpet.
Paa vestsiden av elven ret overfor Trossetsanden ligger Sandvarpet, og nordenfor dette igjen paa samme side Rosa-varpet.
Foruten med nøter fiskes lagesilden paa Trossetsanden ogsaa med drivgarn, hvilken fangstmaate for denne fiskeplads vedkommende dog har liten betydning. Paa Trossetsanden er 2 drivgarnpladser. …»
Lågåsildfiske i den nedre delen av Gudbrandsdalslågen. Fotografiet later til å være tatt med telelinse fra en bakkekam på vestsida av vassdraget høsten 1984. Det viser notfisket på Trossetsanda. Til høyre i bildet ser vei ei årfløy - den flatbotnete trebåten som ble brukt i dette fisket - med påhengsmotor og et nottau på slep. Nota ble kastet i en U-formet bue fra enden av den landtangen som går på tvers av den øvre delen av bildeflata. Der sto det en mann, en «stillpinne», som holdt den andre enden av nottauet. Han skulle langsomt gå karene i båten i møte når de la til ved land, hvor not skulle trekkes. Stillpinnen er ikke synlig på dette bildet. Derimot ser vi en annen mann, som antakelig skulle tre i aksjon når fisken skulle auses ut av nota og over i de kvite isoporkassene vi skimter på dette bildet.
Etnologen Magne Rugsveen, som arbeidet med sin magistergradsavhandling om lågåsildfisket på den tida dette fotografiet ble tatt, skrev blant annet følgende om aktiviteten ved denne lokaliteten:
«Lågåsildfisket på Trossetsanden forgår om dagen. «Vi heildt på til det begynte å bli skumt, og da vart det små kast.» I dag fiskes det i et varp, men tidligere var 3 varp i bruk samtidig med 3 ulike lag. På det meste var 5 nøter i bruk. For å drive notfiske på Trossetsanden må det være minst 3 mann, men det beste er 5. Som i andre varp i Lågen er det to mann i åfløya, en eller to på stillenden. En stillpinne og to i åfløya er helt påkrevd, men når nota nærmer seg land kommer en eller to om hjelper til med inndrainga. Når nota skal tømmes, blir silda samlet bakerst i nota «i ein påsa». Fangsten blir så aust ut med ei bøtte eller lignende. «Før hadde døm ein kopp som var så jisten som vatnet rainn tå.» I dag brukes gjerne potetbøtter, plastbøtter med hull i. Fangsten blir aust over i kasser. Om kvelden fraktes silda i land. Fra båten svinger fra land øverst i varpet og gjør en sving utover i elva mens nota kastes, til nota er dratt i land, tar det omkring 10 minutter.»
Bildet inngår i en fotoserie. Dette er bilde nr. 13.
Fiske etter lågåsild i Lågen. Gudbrandsdalslågen. Gudbrandsdalen.
I 1984 ble Magne Rugsveen ansatt som vitenskapelig assistent ved Norsk Skogbruksmuseum, etter at han høsten før hadde avlagt magistergradseksamen i etnologi ved Universitetet i Oslo med avhandlinga «Lågåsildfisket i Fåberg. Endring i form og bruk 1850-1980.» Rugsveen hadde hatt tett kontakt med museet mens han arbeidet med denne undersøkelsen, og museumsdirektør Tore Fossum ville gjerne bidra til at det forskningsarbeidet Rugsveen hadde utført ble tilgjengeliggjort også for et publikum utenfor det etnologmiljøet ved universitetet. En lett bearbeidet versjon av manuskriptet ble derfor til den sjuende utgivelsen i Norsk Skogbruksmuseums særpublikasjonsserie. Bokutgivelsen fikk flere illustrasjoner enn den opprinnelige avhandlinga hadde tatt. Ett av motivene fra denne serien fra Trossetsanda, tatt etter at avhandlinga var ferdig, men før den kom i bokform, er gjengitt på side 120 i boka.
LitteraturreferanserHuitfeldt-Kaas, Hartvig (1917): Mjøsens fisker og fiskerier. Det Kongelige Norske Videnskabers Skrifter 1916, nr. 2, Trondheim
LitteraturreferanserRugsveen, Magne (1985): Lågåsildfisket i Fåberg. Endring i form og bruk 1850-1980. Norsk Skogbruksmuseums særpublikasjon nr. 7, side 119-120
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».