Lågåsildfiske i den nedre delen av Gudbrandsdalslågen. Fotografiet later til å være tatt med telelinse fra en bakkekam på vestsida av vassdraget høsten 1984. Det viser notfisket på...
I boka «Mjøsens fisker og fiskerier» (1917) kontrasterer ferskvannsbiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas notfisket etter lågåsild i den nedre delen av Gudbrandsdalslågen mot det fisket e ...
I boka «Mjøsens fisker og fiskerier» (1917) kontrasterer ferskvannsbiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas notfisket etter lågåsild i den nedre delen av Gudbrandsdalslågen mot det fisket etter den samme arten som ble drevet langs Mjøsstrendene slik:
«Mens lagesilden som foran nævnt i den øvre ende av Mjøsen fiskes udelukkende med nøter, er forholdet et ganske andet naar den er kommet op i Laagen, idet den her efterstræbes med ikke mindre end 4 forskjellige slags fangstapparater, nemlig foruten nøter ogsaa med drivgarn, mæler og hover. Av disse fangstredskaper er dog nøterne av ganske overveiende betydning, dernæst kommer drivgarnene, saa mælerne, og tilsidst hovene.
Det i Laagen drevne notfiske adskiller sig ogsaaa i flere henseende meget fra det foran beskrevne nede i Mjøsen, idet elvevarpene med sin ringere størrelse ikke gir plads for saa store nøter som varpene paa Vingerum, likesom deres beliggenhet langsefter elveleiet i forbindelse med strømmens styrke medfører at notkastene maa gjøres langs med land – nedover strømmen – og ikke som nede i Mjøsen tvers paa land. Paa denne maate blir notkastene forholdsvis korte og kan ujtføres i løpet av relativt kort tid, saa et stort antal kast kan gjøres om dagen. Til gjengjæld er fangstutbyttet i hvert kast dog sedvanligvis gjennemgaaende mindre. Undertiden kan dog ogsaa her tages meget betydelige kvanta i et kast. Det største fangstutbytte som man vet er gjort i Laagen i et kast er 19 tønder, hvilket blev gjort paa Sandvarpet paa Trosset i 1913.»
Notvarpene ved Trossetsanda beskrev Huitfeldt-Kaas slik:
«En av de bedste – for ikke at si den aller bedste – fiskeplads for lagesild er Trosset og specielt Trossetsanden, en under almindelig høstvandstand flere hundre meter lang flat sand- eller grusø paa hvis vestre side «Strømmen», den foran oftere nævnte strøm i Laagen, findes. Særlig under rigtig lav vandstand er fisket her udmerket, da man i saa tilfælde faar saa «godt tak paa silden». Er vandstanden i elven derimot høi, er silden paa dette sted derimot meget vanskelig at fange. Hvor generende en rigtig høi vandstand er paa denne fiskeplads, vil forstaaes derav at Trossetsanden i saa tilfælde omtrent helt og holdent forsvinder under vandets overflate. I det mindre elveløp paa sandens østside forgaar intet fiske av betydning.
Under sildens opgang i «Strømmen» vil man ikke sjelden se den gaa og spille i overflaten. Fiskerne holder derfor godt øie med enhver bevægelse i vandflaten, som antages at være foraarsaket av fisk. Tror man at se et par spillende sild, blir noten øieblikkelig kastet ut – ti hvor et par sild sees i overflaten, kan der ofte gaa tusenvis nede i vandet – men ikke altid lykkes kastet, her som nede i Mjøsen om sommeren svømmer den nemlig avsted med en kolossal hurtighet til en saa liten fisk at være, og det ikke altid ret imot strømmen.
Sydligst blant de til Trosset hørende varp som fremdeles er i bruk ligger Svinerompa-varpet paa Svinerompaøren.
Paa selve Trossetsanden findes ialt 5 varp som alle tilhører Gaarden Trosset, nemlig: Yttervarpet (søre Trosset), Sandvarpet, Yttervarpet søndenfor steingarden (nordre Trosset), Midtvarpet og Øvresandenvarpet.»
Etter at reguleringstiltak som skulle regulere vannstanden i Mjøsa ble realisert i flere faser ved inngangen til 1900-tallet, ble lågåsilfisket i den nederste delen av Lågen dramatisk dårligere. Trossetsanda ble dermed det nederste notvarpet hvor det foregikk slikt fiske. Huitfeldt-Kaas beskrev denne utviklinga slik:
«Mellem Vingnesodden, hvor de øverste sildevarp i Mjøsen findes, og Svinerompa-varpet paa Trosset er der et ca. 2 km. langt stilleflytende ganske grunt elveparti i hvilket der næsten intet fiske drives nu længer – tidligere har der dog ogsaa været flere gode sildevarp, men de blev ødelagt ved Sundfosdammens opførelse.»
Trossetsanda var ikke bare et ypperlig sted for notfiske etter lågåsild. Huitfeldtr-Kaas nevner også denne lokaliteten som et populært sted for notfiske etter sik. Andre gode sikvarp i den nedre delen av Lågen var Våløyen, Sørlia, Moshølen, Hovevarpet og Drotten.
Lågåsildfiske i den nedre delen av Gudbrandsdalslågen. Fotografiet later til å være tatt med telelinse fra en bakkekam på vestsida av vassdraget høsten 1984. Det viser notfisket på Trossetsanda. Vi ser to karer i ei tradisjonell åfløy (den brede, flatbotnete trebåten som ble brukt i dette fisket) med påhengsmmotor. Dette er «settaren», som manøvrerte båten, og «bøleren», som kastet nota i vatnet. Mannen som sto bak båten var «stillpinne». Han skulle holde den ene enden av nottauet og etter hvert gå med den til det punktet der nota cirka 10 minutter seinere skulle dras i land.
Etnologen Magne Rugsveen, som arbeidet med sin magistergradsavhandling om lågåsildfisket på den tida dette fotografiet ble tatt, skrev blant annet følgende om aktiviteten ved denne lokaliteten:
«Lågåsildfisket på Trossetsanden forgår om dagen. «Vi heildt på til det begynte å bli skumt, og da vart det små kast.» I dag fiskes det i et varp, men tidligere var 3 varp i bruk samtidig med 3 ulike lag. På det meste var 5 nøter i bruk. For å drive notfiske på Trossetsanden må det være minst 3 mann, men det beste er 5. Som i andre varp i Lågen er det to mann i åfløya, en eller to på stillenden. En stillpinne og to i åfløya er helt påkrevd, men når nota nærmer seg land kommer en eller to om hjelper til med inndrainga. Når nota skal tømmes, blir silda samlet bakerst i nota «i ein påsa». Fangsten blir så aust ut med ei bøtte eller lignende. «Før hadde døm ein kopp som var så jisten som vatnet rainn tå.» I dag brukes gjerne potetbøtter, plastbøtter med hull i. Fangsten blir aust over i kasser. Om kvelden fraktes silda i land. Fra båten svinger fra land øverst i varpet og gjør en sving utover i elva mens nota kastes, til nota er dratt i land, tar det omkring 10 minutter.»
Bildet inngår i en fotoserie. Dette er bilde nr. 7.
Fiske etter lågåsild i Lågen. Gudbrandsdalslågen. Gudbrandsdalen.
I 1984 ble Magne Rugsveen ansatt som vitenskapelig assistent ved Norsk Skogbruksmuseum, etter at han høsten før hadde avlagt magistergradseksamen i etnologi ved Universitetet i Oslo med avhandlinga «Lågåsildfisket i Fåberg. Endring i form og bruk 1850-1980.» Rugsveen hadde hatt tett kontakt med museet mens han arbeidet med denne undersøkelsen, og museumsdirektør Tore Fossum ville gjerne bidra til at det forskningsarbeidet Rugsveen hadde utført ble tilgjengeliggjort også for et publikum utenfor det etnologmiljøet ved universitetet. En lett bearbeidet versjon av manuskriptet ble derfor til den sjuende utgivelsen i Norsk Skogbruksmuseums særpublikasjonsserie. Bokutgivelsen fikk flere illustrasjoner enn den opprinnelige avhandlinga hadde tatt. Ett av motivene fra denne serien fra Trossetsanda, tatt etter at avhandlinga var ferdig, men før den kom i bokform, er gjengitt på side 120 i boka.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».