Brøtning Bjoneroa 1966

History

• • 21 bilder som viser tømmerfløtning nedetter Bjonevassdraget, ledet av Østre Bjonelvens Fellesfløtningsforening.

    Dette er en av de siste årene brøtningen og fløtningen fant sted. Elever fra Brandbu Skogskole deltok.

    I dag er dette det eneste bevarte fløtningsanlegget på Hadeland.

    Østre Bjoneelvens Fellesfløtningsforening ble etablert i oktober 1878. Formålet var å få en mer organisert og effektiv fløtning i vassdraget siden det ble fløtet stadig mer tømmer. En årsak til dette var at det i sørenden av Randsfjorden var det etablert både glassverk, teglverk og tremassefabrikker som trengte skogsvirke til brensel og råstoff.

    Det hadde foregått fløtning i vassdraget før 1878 også, men da i mindre skala og mindre organisert. Privatpersoner, både større og mindre skogeiere, hadde behov for å drive fram tømmer og ved.

    Fløtningsanlegget i Bjonelv-vassdraget strekker seg fra Draget via Østre Bjonevatnet og Bjonelva ned i Randsfjorden. Vassdraget er omtrent ni kilometer langt. Til Bjonelv-vassdraget sogner ca 60.000 dekar skogmark.

    Fløtningskvantumet har variert med konjunkturene, men har ligget i fra seks til tretten tusen kubikkmeter årlig fra 1930-tallet og til brøtningen sluttet i 1967. Fløtningen tok slutt i 1967 for da var det blitt rimeligere å frakte tømmer med bil.

    HF2019/6:41: Fløterens viktigste redskap var fløterhaken. De som skulle være med på fløtningen måtte selv stille med fløterhake.

    HF2019/6:46: Hella sag i bakgrunnen.

    HF2019/6:47 og 48: På høyre side ovenfor dammen er det en stor stein ved vannet. Der kan en ennå i dag se merke på hvor langt vannet ble demmet opp under fløtningen. Når tømmer skulle settes gjennom dammen ble en person plassert ut på en liten flåte i forkant av steinen. Derfra kunne fløteren nå tømmerstokkene og passe på at de ikke ville komme på tvers når de skulle gjennom dammen.

    HF2019/6:56, 58-59: Bilder fra Haugstjernsdammen. Vi vet ikke hvor lenge det har eksistert dam på dette stedet. I 1954 ble dammen fornyet og det ble bygget ny trebru. I 1964 ble den brua som er her i dag bygget med jerndragere og impregnert plank. Dette er en såkalt lukedam og den har plass til 8 luker. Åpningen er 2,1 meter høy og 7,5 meter bred. Det settes ned luker når en vil demme opp vannet. Det ble det lagt ut lenser i Haugstjern før fløtningen. Langs land ble det lagt ”ledelenser” som ledet tømmeret vekk fra land og mot dammen.

  • Aksesjon - 1981

  • Giver/siste eier Hvamstad, Per (1944) sikker
    • History

      Første redaktør av Årbok for Hadeland.

      Mag art i etnologi.

      Konservator / bestyrer ved Musea i Nord-Østerdalen.

      Redaktør av Årbok for Nord-Østerdalen.

    • Profession Museumsleder
    • Gender Mann
    • Nationality Norsk
    • DigitaltMuseum Search in «Hvamstad, Per»

  • Fotografering - 1966

  • Fotograf Hvamstad, Per (1944) sikker
    • History

      Første redaktør av Årbok for Hadeland.

      Mag art i etnologi.

      Konservator / bestyrer ved Musea i Nord-Østerdalen.

      Redaktør av Årbok for Nord-Østerdalen.

    • Profession Museumsleder
    • Gender Mann
    • Nationality Norsk
    • DigitaltMuseum Search in «Hvamstad, Per»

Relation

Classification

• • Fløting, tømmertransport (Outline - Skogbruk og skogindustri) OU 313.33
  • Fløtingsarbeid (Outline - Skogbruk og skogindustri) OU 313.332

References

• • Arkivreferanse Opplandsarkivet, avd. Randsfjordmuseet, Hadeland Folkemuseum, OAHF Østre Bjonelvens Fellesfløtningsforening. Privatarkiv for foreningen.

License information

• License Contact owner for more information

Metadata

• Identifier HF2019/6:39-59
• Part of collection HF - Kulturhistorisk samling
• Owner of collection Randsfjordmuseet/ Hadeland Folkemuseum
• Institution Hadeland Folkemuseum
• Date published December 10, 2019
• Date updated September 15, 2023
• DIMU-CODE 021018467254
• UUID 2528C633-DF8A-4669-AEC5-6BF45999AE43