Bygging av fløterbåt (Flisa-båt) Nov. 1984. Glomma fellesfløtningsforenings verksted på Flisa. Bordendene blir presset mot stavnen, for å se at de blir liggende riktig.

Fra gammelt av var det lokale båtbyggere langs vassdragene som leverte robåter til fløtingsarbeidet. Også etter at flere av disse båtbyggerne avviklet virksomheten sin hadde fløterne behov for farkoster de kunne føle seg fortrolige med. Derfor støttet Glomma fellesfløtingsforening flere båtbyggermiljøer langs vassdraget. Fellesforeningen finansierte også et eget båtbyggeri i lokaler organisasjonens distriktsadministrasjon i Solør disponerte på Flisa i Åsnes kommune. Dette verkstedet sikret en del av fløterne arbeid også utenom den egentlige fløtingssesongen. Båtbyggeriet på Flisa leverte cirka 15 robåter av tre hvert år. De siste åra fløtinga pågikk var det Johan Isaksætre, Lars Olastuen og Eugen Svendsen som bygde «Flisa-båter».

Espen Skjærbakkens rapport «Indre Østlandets trebåter» (2008) har følgende korte presentasjon av den båttypen som ble bygd i Glomma fellesfløtingsforenings verksted på Breidablikk i Åsnes:

«Flisabåt
John Dybendal [1904-1985] i Åsnes utviklet en båttype med utgangspunkt i fossumbåten [en båttype som ble utviklet av fløterbasen Embret Fossum [1877.1944] i Heradsbygda i Elverum]. Dette var rundt 1929, og han skal ha bygd tre modeller før det ble «riktig». Båten ble tilpasset bruk i Flisaelva, noe kortere, flatere i botnen, ikke så rund og ustø som fossumbåten visstnok var på den tida. Båten ble bygd til Flisaelva, og da den også ble bygd på Flisa ble båten derfor kalt flisabåt. Noen fløtere mener at kjølen på flisabåten var så rett at den ble vanskelig å styre på elva. Dybendal bygde flisabåter fram til 1949. Det ble også lagd en større båt av samme type for glommafløtinga, og det er antagelig denne som kunne være vanskelig å styre. Dybendal begynte å bruke jernspant i de fleste båtene, i stedet for gran eller furukroker. Båten ble bygd løst, den var ikke festet til en bedding under bygginga, og dermed kunne den vippes fra side til side under arbeidet.

Fra ca. 1930 ble det bygd båter til fløtinga på Flisa, i regi av Glomma fellesfløtingsforening (GFFF), og båtene ble bygd i eget verksted på Flisa tilhørende GFFF fram til 1984. Det var både faglærte båtbyggere og hendige skogsarbeidere som jobbet med dette. Det var maler til alle deler på båtene, og de ble bygd på tverrmaler festet til kjølen. Dette innebar at ferske båtbyggere hadde hjelpemidler som gjorde det overkommelig å få båtene gode nok til den bruken de hadde, og alle båtene ble standardiserte i formen.

Disse flisabåtene overtok for nesten alle de lokale båtene som hadde blitt brukt i Glomma, og tidligst der fellesfløtningsforeningen hadde ansvaret for fløtinga. [I hovedvassdraget og de største sideelvene]»

Hakeparentesene i den siterte teksten inneholder forklarende tilføyelser som er gjort under registreringa av denne serien av fotografier.

Det fulle navnet til opphavsmannen til denne båttypen var John Gudbjørn Juliussen Dybendal. Han var født i Knappum i Åsnes, der faren var jordbruks- og skogsarbeider. Også John livnærte seg av slikt arbeid i yngre år. Han giftet seg med Bergliot Johnsdatter Skoglund (1903-1989) i 1925. Familien drev småbruk. Ved sida av arbeidet på bruket syslet altså John Dybendal, som Skjærbakken nevner, en periode med blant annet båtbygging.

Collapse text