Ulven «Fridtjof», fotografert i utstillingen «Tråkk i mangfoldig natur» på Norsk skogmuseum i Elverum i 2019. Dette dyret ble skutt av Kai Asphaug (1920-2006) fra Stai i Stor-Elvda...
Tirsdag 9. juni 1964 publiserte avisa Østlendingen følgende notis:
«Ulven «Fridtjof» til Skogbruksmuseet i Elverum.
Ulven «Fridtjof» i Stor-Elvdal, som Kai Asphaug felte siste vin ...
Tirsdag 9. juni 1964 publiserte avisa Østlendingen følgende notis:
«Ulven «Fridtjof» til Skogbruksmuseet i Elverum.
Ulven «Fridtjof» i Stor-Elvdal, som Kai Asphaug felte siste vinter, er nå sikre for Norsk Skogbruksmuseum, jakt og fiske, i Elverum. Ulven ligger for tiden på Zoologisk Museum, der den får oppholdsstedet sitt til Skogbruksmuseet har reist sin permanente museumsbygning i Elverum, - en vil ikke våge å flytte en så sjelden gjest til Elverum før det er skaffet sikre og solide boligforhold.
Skogbruksmuseet og jaktinteresserte gleder seg over at det blir i Elverum ulven «Frodtjof» får sitt framtidige tilholdssted. Vilthistorisk sett er det av stor interesse at det ble felt ulv i Stor-Elvdal vinteren 1964. Arne L. Aaseth har opplyst at forrige ulvefangsten i Hedmark skriver seg fra 1911.
Men hvem har døpt Kai Asphaugs ulv «Fridtjof»? Såvidt vi vet, skyldes det jaktkameratene Thomas Burchardt, Haaken Mathiesen og Ludvig Grundt. Ulven «Fridtjof» skapte en egen stemning der den år etter år streifet omkring i samme jaktterrenget hvor karene holdt til. Ja, ryktet har nådd oss, at de nevnte herrer har vært samlet til en «sørgemiddag» etter at ulven gikk inn i de evige jaktmarker …»
Ulven «Fridtjof», fotografert i utstillingen «Tråkk i mangfoldig natur» på Norsk skogmuseum i Elverum i 2019. Dette dyret ble skutt av Kai Asphaug (1920-2006) fra Stai i Stor-Elvdal den 8. februar 1964, etter at jegere fra denne bygda i flere år hadde forsøkt å felle denne hannulven. Fridtjof veide 44,8 kilo og var 151 + 12 centimeter lang. Dyret ble sendt til Zoologisk museum i Oslo, der det ble utstoppet av preparanten Lennart Blomberg. Preparatet ble seinere utstilt på det som da hette Norsk Skogbruksmuseum, i en rekonstruksjon av en fangstinnretning (ei «ulvestue»). Etter at jakt- og fangstutstillingen fra 1970-tallet ble demontert fikk den i 2013 en plass i en ny basisutstilling, der den er plassert mellom stiliserte trestammer i ei sone mellom en presentasjon av tidligere tiders rovdyrbekjempelse og en introduksjon til samtidig bruk av radiomerking for å studere dyras bevegelsesmønster og levevaner. Bakgrunnen for den historiske rovdyrbekjempelsen er for øvrig antydet med den utstoppede, løpende sauen vi ser i bakgrunnen.
Museet introduserer rovdyrbekjempelsens historie med følgende tekst:
«Fra gammelt av så folk i Norge på rovdyr som en trussel mot husdyr og nyttevilt. Det var få begrensninger på jakt og fangst av disse artene. I 1733 kom det til og med bestemmelser om rause fellingspremier for bjørn og ulv, etter hvert også gaupe og jerv. Ved en ny lov i 1845 ble rovdyrpremiene forhøyet, og ørner, hubro og hønsehauk kom inn på lista over arter det var fellingspremie på.»
Etter at Fridtjof ble skutt i 1964 ble det skutt ytterligere en ulv i Femundsmarka året etter. Dermed mente mange at ulvebekjempelsen i Norge hadde nådd sitt mål - utryddelse av arten. I 1971 ble arten fredet, og i åra som fulgte ble det rapportert om enkelte observasjoner av ulv. Kanskje har det vært ulv i Sør-Norge også etter de nevnte fellingene på 1960-tallet, men biologene er enige om at ulvebestanden har vokst gjennom ny innvandring fra Russland og Finland via Sverige. Dagens norske ulvestamme tilhører en felles skandinavisk bestand som vandrer over den norsk-svenske riksgrensa. Omkring 2010 ble det anslått at den skandinaviske stammen besto av 200-250 dyr, hvorav cirka 30 i hovedsak hadde tilhold på norsk side. Seinere har stammen vokst ytterligere. Denne utviklinga har skapt problemer for beitenæringene og frykt blant befolkningen i lokalsamfunn som har ulv. Blant ulvemotstanderne verserer det også teorier om at «naturvernere» skal ha importert individere som de har satt ut i Skandinavia for å styrke stammen. Andre har bestridt slike påstander.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».