100
Bygging av skogsbilveg i Hurdal i Akershus, antakelig i 1962. Fotografiet er tatt nedover langs vegbanen i skrånende terreng omgitt av granskog. Et stykke nede i vegen ser vi en traktorgravemaskin som sto på tvers av vegbanen, mens maskinføreren arbeidet med å forme skjæringa på oversida av vegen. Under planlegginga av skogsbilveger var det et viktig premiss at anleggsomkostningene skulle vurderes i forhold til antatt transportgevinst, som igjen var avhengig av avvirkningskvantumet i vegenes nærområder i overskuelig framtid. Det var åpenbart at anleggskostnadene ville variere etter hvilken kvalitet vegen skulle få, etter hvordan terrenget var og etter hva slags mark den skulle legges på. Billigst var det å legge vegene der det var bæredyktige løsmasser. Morenegrunn, som det finnes mye av i norske skoger, ble ansett for å være ideell, for på slikt underlag kunne en få et stabilt veglegeme ved å bruke stedegne masser. Morenemassenes stabilitet innebar også at man kunne ha ganske bratte skjæringer uten overhengende fare for at fuktmettede ovenforliggende masser raste inn i vegbanen når snøsmeltinga og teleløsningen om våren.
Photo: Arvesen, Anton / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo