Bygging av skogsbilveg i Hurdal i Akershus, antakelig i 1962. Fotografiet er tatt nedover langs vegbanen i skrånende terreng omgitt av granskog. Et stykke nede i vegen ser vi en tr...
I åra etter 2. verdenskrig ble driftsteknikk et sentralt tema i norsk skogbruk. Skogdirektør Karenus Sørhuus (1881-1971) sørget for at den unge forstkandidaten Ivar Samset (1918-20 ...
I åra etter 2. verdenskrig ble driftsteknikk et sentralt tema i norsk skogbruk. Skogdirektør Karenus Sørhuus (1881-1971) sørget for at den unge forstkandidaten Ivar Samset (1918-2015) ble påkostet et toårig ingeniørstudium ved Norges tekniske høyskole i Trondheim, noe som skulle kvalifisere ham for en sentral posisjon på dette fagområdet. Lederen i Skogforsøksvesenet, Erling Eide (1890-1966), tilbød Samset en forsøkslederstilling i sin organisasjon og sørget for at han også muligheter for å reise verden rundt for å se hvordan nye tekniske hjelpemidler ble brukt i andre lands skogbruk. Etter hjemkomsten til Norge organiserte Samset driftstekniske undersøkelser hos ulike forsøksverter, ofte storaktører i privatskogbruket. Ambulerende forsøksvirksomhet falt imidlertid kostbart. En dag i slutten av 1950-åra traff Samset sin gamle skogskjøtselprofessor fra Norges Landbrukshøgskole, Knut Skinnemoen (1899-1992), som var skogforvalter i Akershus skogforvaltning. Skinnemoen antydet at Hurdal prestegardsskog kunne være en høvelig arena for den driftstekniske forsøksvirksomheten. Seinhøstes samlet Samset ledere fra Direktoratet for statens skoger og Skogforsøksvesenet til en befaring i Hurdal. Snaut halvannet år seiere, i januar 1959, inngikk Det norske Skogforsøksvesen kontrakt med Kirke- og undervisningsdepartementet om at Hurdal og Eidsvoll prestegardsskoger, med et samlet areal på drøyt 8 500 dekar, skulle brukes som forsøksskog, i første omgang for en periode på 25 år. Kontraktforholdet ble seinere forlenget med nye 25 år, og fikk dermed varighet fram til 2009.
About the object
Identifier
SJF-F.012952
Subject
Bygging av skogsbilveg i Hurdal i Akershus, antakelig i 1962. Fotografiet er tatt nedover langs vegbanen i skrånende terreng omgitt av granskog. Et stykke nede i vegen ser vi en traktorgravemaskin som sto på tvers av vegbanen, mens maskinføreren arbeidet med å forme skjæringa på oversida av vegen. Under planlegginga av skogsbilveger var det et viktig premiss at anleggsomkostningene skulle vurderes i forhold til antatt transportgevinst, som igjen var avhengig av avvirkningskvantumet i vegenes nærområder i overskuelig framtid. Det var åpenbart at anleggskostnadene ville variere etter hvilken kvalitet vegen skulle få, etter hvordan terrenget var og etter hva slags mark den skulle legges på. Billigst var det å legge vegene der det var bæredyktige løsmasser. Morenegrunn, som det finnes mye av i norske skoger, ble ansett for å være ideell, for på slikt underlag kunne en få et stabilt veglegeme ved å bruke stedegne masser. Morenemassenes stabilitet innebar også at man kunne ha ganske bratte skjæringer uten overhengende fare for at fuktmettede ovenforliggende masser raste inn i vegbanen når snøsmeltinga og teleløsningen om våren.
Dette fotografiet er hentet fra ei samling som er skapt av og har tilhørt Det norske Skogforsøksvesen (1917-1972), Norsk institutt for skogforskning [NISK] (1972-2006) og Norsk institutt for skog og landskap (2006-) på Ås i Akershus. Tore Vik, som gjennom mesteparten av sin skogfaglige karriere var forsker ved de nevnte institusjonene, tok kontakt med Norsk Skogmuseum om arkivene etter virksomheten i 2007, året etter den gang siste omorganisering av virksomheten. De gamle arkivene med dokumenter og fotografier fra Avdeling for driftsteknikk forekom ikke den nye ledelsen relevante, og det ble reist spørsmål om Riksarkivet i Oslo eller Skogmuseet i Elverum kunne bidra til bevaring. Museet sa seg villig til å påta seg denne oppgaven. Avtale om overtakelse av fotoarkivet ble inngått i 2008. Materialet består av positivkopier i brevordnere, film i konvolutter og dias. Til sammen anslås det å omfatte cirka 27 000 opptak, i hovedsak fra perioden 1947-1990. Mye av materialet er fra prosjekter Avdeling for driftsteknikk har hatt i norsk skogbruk, men en god del er også fra reiser professor Ivar Samset gjorde som leder for den internasjonale skogforskningsorganisasjonen IUFRO (International Union of Forest Research Organizations). Kvaliteten på opptakene er varierende.
Add a comment or suggest edits