Nybygd skogsbilveg i Hurdal i Akershus, sannsynligvis fotografert i 1962. Fotografiet er tatt i ei forholdsvis bratt li, der vegbyggerne har måttet lage en forholdsvis krapp sving ...
I åra etter 2. verdenskrig ble driftsteknikk et sentralt tema i norsk skogbruk. Skogdirektør Karenus Sørhuus (1881-1971) sørget for at den unge forstkandidaten Ivar Samset (1918-20 ...
I åra etter 2. verdenskrig ble driftsteknikk et sentralt tema i norsk skogbruk. Skogdirektør Karenus Sørhuus (1881-1971) sørget for at den unge forstkandidaten Ivar Samset (1918-2015) ble påkostet et toårig ingeniørstudium ved Norges tekniske høyskole i Trondheim, noe som skulle kvalifisere ham for en sentral posisjon på dette fagområdet. Lederen i Skogforsøksvesenet, Erling Eide (1890-1966), tilbød Samset en forsøkslederstilling i sin organisasjon og sørget for at han også muligheter for å reise verden rundt for å se hvordan nye tekniske hjelpemidler ble brukt i andre lands skogbruk. Etter hjemkomsten til Norge organiserte Samset driftstekniske undersøkelser hos ulike forsøksverter, ofte storaktører i privatskogbruket. Ambulerende forsøksvirksomhet falt imidlertid kostbart. En dag i slutten av 1950-åra traff Samset sin gamle skogskjøtselprofessor fra Norges Landbrukshøgskole, Knut Skinnemoen (1899-1992), som var skogforvalter i Akershus skogforvaltning. Skinnemoen antydet at Hurdal prestegardsskog kunne være en høvelig arena for den driftstekniske forsøksvirksomheten. Seinhøstes samlet Samset ledere fra Direktoratet for statens skoger og Skogforsøksvesenet til en befaring i Hurdal. Snaut halvannet år seiere, i januar 1959, inngikk Det norske Skogforsøksvesen kontrakt med Kirke- og undervisningsdepartementet om at Hurdal og Eidsvoll prestegardsskoger, med et samlet areal på drøyt 8 500 dekar, skulle brukes som forsøksskog, i første omgang for en periode på 25 år. Kontraktforholdet ble seinere forlenget med nye 25 år, og fikk dermed varighet fram til 2009.
SubjectNybygd skogsbilveg i Hurdal i Akershus, sannsynligvis fotografert i 1962. Fotografiet er tatt i ei forholdsvis bratt li, der vegbyggerne har måttet lage en forholdsvis krapp sving for å oppnå akseptable stigningsforhold. Prosjekteringa av slike veger skulle nemlig baseres på en serie økonomiske kalkyler, og bratte bakker betydde lavere kjørehastighet, mindre lassvolumer, høyere dieselforbruk og mer slitasje på transportmateriellet. I tillegg hadde smelte- og regnvannet større erosjonskraft i bratte bakker enn i mer slakt terreng. Dette var viktige årsaker til at denne vegen ikke ble lagt rett oppover den forholdsvis bratte lia. For å få akseptable stigningsforhold måtte man akseptere en annen ulempe – forholdsvis krappe svinger. Mellom svingene skulle det helst være rette strekninger av en viss lengde, og kurvene måtte ikke bli for krumme. En regel sa at tangentlengden – avstanden fra kurvens startpunkt til skjæringspunktet mellom to tenkte linjer i forlengelsen av de rette partiene på hver side av svingen – burde være minst 25 meter. Dette fotografiet illustrerer også to andre momenter som var viktige ved prosjektering av skogsbilveger: I skrånende terreng skulle en gjerne legge vege på naturlige hyller i terrenget, noe vi ser er gjort til venstre i dette bildet, og vegene skulle fortrinnsvis bygges av stedlige masser som en i skrånende terreng hentet fra vegens innside og la som fylling på utsidene, noe vi kan observere til høyre her. Da dette fotografiet ble tatt sto det en personbil – en Volvo PV – parkert på den fortsatt bare grovplanerte vegbanen til høyre i bildet, og en mann gikk i svingen bakenfor.
Dette fotografiet er hentet fra ei samling som er skapt av og har tilhørt Det norske Skogforsøksvesen (1917-1972), Norsk institutt for skogforskning [NISK] (1972-2006) og Norsk institutt for skog og landskap (2006-) på Ås i Akershus. Tore Vik, som gjennom mesteparten av sin skogfaglige karriere var forsker ved de nevnte institusjonene, tok kontakt med Norsk Skogmuseum om arkivene etter virksomheten i 2007, året etter den gang siste omorganisering av virksomheten. De gamle arkivene med dokumenter og fotografier fra Avdeling for driftsteknikk forekom ikke den nye ledelsen relevante, og det ble reist spørsmål om Riksarkivet i Oslo eller Skogmuseet i Elverum kunne bidra til bevaring. Museet sa seg villig til å påta seg denne oppgaven. Avtale om overtakelse av fotoarkivet ble inngått i 2008. Materialet består av positivkopier i brevordnere, film i konvolutter og dias. Til sammen anslås det å omfatte cirka 27 000 opptak, i hovedsak fra perioden 1947-1990. Mye av materialet er fra prosjekter Avdeling for driftsteknikk har hatt i norsk skogbruk, men en god del er også fra reiser professor Ivar Samset gjorde som leder for den internasjonale skogforskningsorganisasjonen IUFRO (International Union of Forest Research Organizations). Kvaliteten på opptakene er varierende.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».