Nikita Khrusjtsjov kom uventet på besøk under byggingen av kraftverket i Boris Gleb 17. juli 1962.
Utbyggingen av Boris Gleb skulle bli spesiell i kraftsamarbeidet mellom Norge og Sovjetsamveldet. Kraftverket ble bygd av norske entreprenører som også bygde opp en liten by rundt ...
Utbyggingen av Boris Gleb skulle bli spesiell i kraftsamarbeidet mellom Norge og Sovjetsamveldet. Kraftverket ble bygd av norske entreprenører som også bygde opp en liten by rundt anlegget. En liten stund i forbindelse med anleggstiden ble Boris Gleb åpnet for publikum uten visumplikt. Ordningen varte ikke lenge da frykten for agentverving og kontakt mellom disse var stor under den kalde krigen.
Avtaleverk
Siden utbyggingen av Pasvikelva ville berøre begge parters områder og i enkelte tilfeller ligge langt inn på den annen parts territorium, ble Norge og Sovjet enige om at begge vederlagsfritt kunne benytte denne grunnen i den grad det var nødvendig for drift og vedlikehold av de fremtidige anleggene. Deler av de sovjetiske anleggene ved kraftverket i Boris Gleb ville ligge inne på norsk område. I 1955 sa sovjetiske myndigheter seg villig til å avstå 40 % av kraften fra verket til Norge.
Norske firma får jobben
Byggingen av anleggene i Boris Gleb startet i 1960 med norske entreprenører, men med sovjetisk generator og turbin. Det norske firmaet Norelektro sto for den tekniske siden av byggingen av selve kraftverket. Dessuten var byggentreprenørene Selmer, Furuholmen og Astrup Aubert med på utbyggingen. Lokale firmaer som Byggmester Ragnar Ulvang, Brød. Zakariassen og andre, bygde boliger, butikk, skole og samfunnshus i Boris Gleb.
Overvåking
De norske arbeiderne ble nøye overvåket fra begge sider under an leggstiden. Det ble utstedt passersedler som skulle gjøre adkomsten fra Norsk side og inn i Sovjet enklere. Passet var et 24-timers pass og innenfor denne tidsfristen måtte arbeideren forlate sovjetisk område. Selve arbeidsprosessen ble også overvåket, det skulle ikke gis muligheter for kontakt mellom nordmenn og russere. KGB-personell fulgte med arbeiderne hele tiden.
Fotografering forbudt
Langs grensen har det alltid vært restriksjoner ved fotografering av varierende grad. Under den kalde krigen var det totalforbud å fotografere over grensen og en stund var det ikke lov å ha fotoapparat inntil 1 km fra grensen. Under utbyggingen var det vanskelig å håndheve fotoforbudet og Grensekommisærene hadde dette oppe til diskusjon. Ved ett tilfelle var det en sovjetisk arbeider som tok bilde av sine kolleger og uheldigvis fikk med litt av Norge i bakgrunnen. I tillegg ble dette bildet publisert i et magasin og dermed skapte episoden diskusjon om det var mulig å lempe litt på forbudet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».