Gjødsling av multemyr

Møsstrond er en gammel bygd med en historie som strekker seg helt tilbake til steinalderen. Det er en av Norges høyest beliggende bygdesamfunn og har et særpreget lokalsamfunn. Største del av bygda er uten veiforbindelse og ferdsel skjer med båt eller snøskuter over det fire mil lange Møsvatn som binder bygda sammen. Det er fjellet og vannet som gjennom tiden har dannet livsgrunnlaget for samfunnet. Det er enkelte poeng som kan fremheves for å understreke Møsstronds utviklingstrekk fra begynnelsen av 1900-tallet. Den voksende industrien nedover i dalen trengte energi, og den store innsjøen ble demmet opp for å svare til de store kraftbehovene. Totalt ble Møsvatn regulert opp 18,5 meter i tre omganger frem til 1942. Reguleringa hadde dramatiske innflytelse på bygda. Jordveien ble mindre da vannstanden steg og vannets nye bevegelser, regulert av industriens behov, hadde stor innflytelse på de fastboende. Gårder og hus måtte flyttes opp i terrenget og ikke alltid ble husene flyttet tidsnok før vannmassene etter oppdemmingen tok overhånd. Det regulerte vannet hadde også en påvirkning på klima og naturen. Ved mye nedtapping kunne våren komme senere enn normalt som førte til utfordringer i jordbruket. Fisken fikk det også tøffere med et regulert vann som skapte problemer i gyte- og yngleperioden. Tross de mange utfordringene, er Møsstrond fortsatt en bebodd bygd og et populært feriested for hytteeiere og friluftsmennesker. Bygda ligger i dag i Vinje kommune og vannet fra Møsvatn forsyner fem kraftverk på sin vei ned mot Tinnsjøen. Naturen og den lille bygda er også en del av industrihistorien, og den har en vesentlig posisjon i verdensarvhistorien til Rjukan og Notodden industriarv.

Sundet

I 1884 kjøpte den britiske godseieren og konsulen C. J. A. Dick Sundet for bruk til Jakt og fiske, fortrinnsvis rype og ørret. Hos Dick jobbet Møsstrendingene Olav Vågen som gjetergutt og Gunhild Skinnarland som kokke, mens Kristofer Neset med flere leide gårdsbruk. I 1903 solgte Dick eiendommen videre til britiske G. S. Foljambe, som igjen solgte eiendommen videre i 1911 til kammerherren Haakon Mathiesen. I 1917 ble eiendommen i sin helhet kjøpt av Rauland kommune, og året etter ble Sundet tilskjøtet Rjukanmannen og jernvarehandler James Coward. Sundet ble i tillegg til å være et fritidssted også drevet som gårdsbruk. Under Dick forpaktet Svein Sundet området, men i 1921 overtok James Coward driften selv. Før reguleringa av Møsvatn bestod bebyggelsen på Sundet av følgende: Dickstuen (oppført av Dick i 1886), Fannyborg (etter Dicks datter Fanny), peisstue, gjestehus og Ellefstjønnloftet (bygget i 1770). Etter reguleringa av Møsvatn flyttet Coward 6 av husene 80 meter lengre inn på eiendommen. Sundet er en stor eiendom og ligger på østsiden av Møsvatn i Tinn kommune og er fortsatt i familien Cowards eie.

Fotografering: September 9, 1961

• GenderUkjent
• DigitaltMuseumSearch in «Ukjent»