100
Fløting i Gudbrandsdalslågen, vest for elva Loras innløp i dette vassdraget. Fotografiet er sannsynligvis tatt fra Stavemsbrue med Stavemsgardene i bakgrunnen. Vi ser ned på et stilleflytende elveløp med en del barket tømmer med varierende dimensjoner. Dette er furu fra fjellskogen på Lesja. Da fotografiet ble tatt var det mange menn med fløterhaker ved, særlig ved østre elvebredd. Sannsynligvis er dette fra «sluttrensken», altså den avsluttende delen av fløtingssesongen, da det var om å gjøre å få alt tømmeret ned til et punkt der neste fløterlag overtok ansvaret innen en viss dato. Her, i den øverste delen av Lågen var det såkalt «privatfløting» - det vil si at skogeierne betalte for å få tømmeret sitt fram til Talleråsbrua på Dovre, der Glomma fellesfløtingsforening overtok ansvaret. De som leverte tømmer spleiste på kostnadene etter en fordelingsnøkkel som gjenspeilte hver enkelt leverandørs andel av totalkvantumet på denne strekningen. I midten av 1950-åra var det fløting bare fra Bottemsbrua og nedover, men i andre halvdel av dette tiåret ble øverste utislagssted flyttet til Bjøknebrua på Lora. Tømmer som var hogd enda høyere oppe ble kjørt dit og slått uti vassdraget. Fløtinga på denne strekningen var vanskelig fordi elveløpet var stilleflytende, svingete og grunt, noe som gjorde arbeidsprosessen mannskaps- og kostnadskrevende. Sommeren 1958 ble det derfor igangsatt «elveforbedringsarbeid» med bulldoser, fiannsiert av Lesja skogråd. Også de mange små trebruene på strekningen vanskeliggjorde framdriften for tømmeret. Bulldoserarbeidene i elveløpet var ikke gunstige for fisket i elva.
Photo: Stenerud, Oddvar / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo