Utsnitt av miniatyrskulptur, utført i tre (lind), av kunstneren [Birger] Ragnar Nysæther fra Nordre Osen i Åmot kommune i Hedmark. Utsnittet viser overkroppen på en mann som svingt...
Ragnar Nysæther er født i Osen, i Åmot kommune i Østerdalen i 1962. Han har hatt treskjæring som hovedyrke siden 1990. Nysæther har levert flotte tablåer med motiver fra arbeidsliv ...
Ragnar Nysæther er født i Osen, i Åmot kommune i Østerdalen i 1962. Han har hatt treskjæring som hovedyrke siden 1990. Nysæther har levert flotte tablåer med motiver fra arbeidslivet i skogen og langs fløtingsvassdragene til Norsk Skogmuseums avdeling på Sørlistøa i Osen. De om lag 40 menneskeskikkelsene på disse tablåene ansiktstrekk og kroppslig særpreg som lokalbefolkningen gjenkjenner fra sambygdingene sine. Nysæther er også representert i Skogmuseets utstillinger i Elverum. I 2008 leverte han ei flott julekrybbe til hovedkirka i hjemkommunen Åmot. Nysæther hadde separatutstilling på Skogmuseet i 2002. Han har også hatt utstilling i Galleri Oro. Ragnar Nysæther vant førstepris i magasinet Villmarkslivs treskjærerkonkurranse i 2001, og han har ved flere anledninger vist sine ferdigheter under arrangementer som Villmarksmessa, De nordiske jakt- og fiskedager og Reiselivsmessa på Sjølyst. Nysæther har også skåret trediplomene til vinnerne av Vidar Sandbecks kulturpris. Sjøl ble han tildelt Åmot kommunes kulturpris i 2002.
Utsnitt av miniatyrskulptur, utført i tre (lind), av kunstneren [Birger] Ragnar Nysæther fra Nordre Osen i Åmot kommune i Hedmark. Utsnittet viser overkroppen på en mann som svingte øksa under kvisting av et furutre som lå ved beina hans. Mannen er portrettert med busserull på overkroppen og sixpencelue på hodet. Hele menneskeskikkelsen er gjengitt i 24 centimeters høyde.
Ragnar Nysæther har en imponerende evne til å forme detaljer, og mange av menneskene i de tablåene han lager har gjenkjennelige ansiktstrekk. Mannen som er portrettert på dette fotografiet er forstmannen og museumsmannen Tore Fossum (1926-2017). Etter at Fossum hadde tatt artium i 1945 var han, inspirert av familiefortellingene om morfaren Johan Holter (1862-1920) som var skogfunksjonær, innstilt på å bli forstmann. Etter praksis hos skogtaksator Sven Bugge i Åmot begynte han i 1946 på Statens praktiske skogskole i Osen. Året etter gikk han den nystartede skogsarbeiderskolen på Sønsterud, før utdanninga fortsatte ved Sågverksskolan i Härnösand og Oslo Handelsgymnasium. Deretter kunne han endelig begynne skogbruksstudiene ved Norges Landbrukshøgskole, hvor han avla eksamen i 1954. Den unge kandidaten hadde ett års praksis ved Skogforskningsinstituttet i Stockholm, før han i 1955 ble herredsskogmester i hjemkommunen. Da stillingen som konservator ved Norsk Skogbruksmuseum ble ledig i 1961 var Fossum den av de tre søkerne ansettelseskommisjonen rangerte høyest. Dermed startet hans liv som museumsmann, i første omgang med permisjon fra herredsskogmesterposten. I starten var Fossum museets eneste medarbeider, men under hans ledelse startet det ei eventyrlig utvikling for Norsk Skogbruksmuseum. Da Fossum begynte besto samlingene av 10 – 11 husvær på Prestøya og snaut 500 gjenstander. Konservatoren var den eneste ansatte. Da Fossum gikk av som direktør ved oppnådd pensjonsalder i 1993, hadde museet 27 medarbeidere og et utstillingsbygg på 12 400 m2 i tre plan. Friluftsmuseet omfattet over 40 hus og en avdeling med hus og båter på Sørlistøa ved Osensjøen. I Fossums ledertid ble det også bygd opp store samlinger av gjenstander, fotografier og arkivalia. Tore Fossum var ikke bare en dyktig administrator og strateg. Han var også opptatt av kulturhistorisk dokumentasjon og forskning. Fossum var pådriveren bak 12 årbøker og initiativtaker til en rekke kulturhistoriske filmer.
Tablået som denne detaljen er et utsnitt av er lagd for Sørlistøa fløtermuseum, som ligger i opphavsmannens, Ragnar Nysæthers hjembygd. Fløtermuseet ble etablert som en filial til Norsk Skogbruksmuseum, og Tore Fossum fortsatte å ta ansvar for virksomheten der også etter at han ble pensjonist.
Ragnar Nysæther gjorde sine første forsøk med treskjæring da han var ni år gammel. Både han og andre i nærmiljøet forsto raskt at han hadde talent. Da han skulle velge seg prosjekt for arbeidsuka i ungdomsskolen bad han om å få hospitere hos treskjæreren Hans Sorken (1908-1990) i Engerdal, som hadde gjort seg bemerket med mange fine miniatyrfigurer og tablåer i tre. Dette ble den eneste skoleringa Ragnar Nysæther fikk som treskjærer. Da han skulle velge seg ei utdanning han kunne regne med å leve av, ble det til at han valgte fiskeoppdrett, som familien Nysæther hadde hatt som biinntekt siden 1948. Han arbeidet noen år på et oppdrettsanlegg i Trøndelag. Deretter vente han tilbake til Østerdalen, hvor han arbeidet i en trevarebedrift med dør- og vindusproduksjon. Siden 1990 har han satset helt og fullt på treskjæringa. Han har lagd figurer i ymse formater, alltid med en imponerende portrettlikhet der det har vært et poeng. Mange av arbeidene befinner seg i offentlige institusjoner, andre er bestillinger fra privatpersoner. Våren 2019 ble Nysæther hedret med Sandbeck-prisen.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».