Stubber etter avvirket felt med tett sitkagranskog ved Bauske på Lista i Vest-Agder. Bildet ble tatt våren 2019. Sitkagrana (Picea sitchensis) har sitt naturlige utbredelsesområde ...

About the object

• IdentifierSJF-F.012675
• Avbildet stedNorge Vest-Agder Lista Sørlandet Bausjesikker
• Specific subject termsHogstflate Landskap Naturforvaltning Sitkagran (Picea sitchensis) Skogbruk
• SubjectStubber etter avvirket felt med tett sitkagranskog ved Bauske på Lista i Vest-Agder. Bildet ble tatt våren 2019. Sitkagrana (Picea sitchensis) har sitt naturlige utbredelsesområde langs den nordamerikanske vestkysten – fra den nordlige delen av California, langs Canadas vestkyst og oppover mot Alaska. Etter den forstmannen Anton Smitts (1883-1970) reiser i dette området i 1916-1917 ble det etablert forsøksfelt med dette treslaget på Vestlandet. Det viste seg at sitkagrana tålte det fuktige klimaet med saltmettet havluft bedre enn noe annet treslag som kunne gi konstruksjonsvirke, og da myndighetenes skogreisingsprogram skulle realiseres etter 2. verdenskrig, ble det plantet mye sitkagran i de ytterste kyststrøkene. Disse plantningene vokste godt, men ble omstridte mot slutten av 1900-tallet, da man økologisk orienterte biologer i stigende grad fokuserte på biologisk mangfold. I denne sammenhengen ble vekster som var introdusert i Norge i nyere tid «svartelistet», og den engasjerte botanikeren Knut Fægri (1909-2001) stemplet sitkagrana som «pøbelgran». De fleste av sitkagranfeltene var tettplantete og i liten grad tynnet. Følgelig framsto de som tette, ensaldrete monokulturer, der eventuelle turgåere ble kom inn i et mørkt, skyggefullt miljø der tidligere markvegetasjon var dekt av frøfall fra trærne. Her var det lett å se at det biologiske mangfoldet var lite, og sitkagrana ble et sentralt mål i kampen mot introduserte arter. Mens den biologiske naturforvaltningen ville fjerne all sitkagran, ønsket mange forstlig utdannete biologer å beholde og videreforedle sitkagrana på steder der de er stedegen skogvegetasjon langt overlegen, både med hensyn til virkesproduksjon og CO2-bindende effekter. Dette ble et stridstema mellom to biologiske fagmiljøer, på sentralt nivå mellom Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet og lokalt mellom skogeiere og turfolk. Fotografen som tok dette fotografiet ble fortalt at det hadde vært diskusjoner også knyttet til det sitkabestandet som stod på Bauske før det ble avvirket.
• Type Photograph