Belte- eller stripehogst i trelastfirmaet van Severens skoger i Grong i Nord-Trøndelag, fotografert i 1960. Bildet er tatt fra innmarka på et gardsbruk i lia på motsatt side av dal...

About the object

• Identifier SJF-F.012673
• Avbildet sted Norge Nord-Trøndelag Grong 7870 Grong sikker
• Specific subject terms Beltehogst Hogstflate Skogbruk Stripehogst
• Subject Belte- eller stripehogst i trelastfirmaet van Severens skoger i Grong i Nord-Trøndelag, fotografert i 1960. Bildet er tatt fra innmarka på et gardsbruk i lia på motsatt side av dalføret. Herfra hadde fotografen god oversikt over skogen med belte- eller stripehogster. Ved denne formen for avvirkning forsøkte man å kombinere snauhogst og naturlig reproduksjon av skogen på hogstfeltene via frøfall fra trærne i kantsonene. Dette avvirkningsprinsippet preget landskapet på den måten at det oppsto trebare belter eller striper i skogen, og ekstra tydelige ble de når de, som her, ble lagt i fallende retning mot dalbotnen. Belte- eller stripehogster er en variant av det som i eldre litteratur ble kalt «teighogst», og som i nyere tid også har vært omtalt som «snauhogst» eller «åpen hogst». Slike driftsprinsipper, der alle trær på hogstfeltene ble fjernet, med sikte på å etablere en ny, ensaldret skog, ble vanlige etter 2. verdenskrig. Før den tid var hogstene oftest orientert mot de største og mest rettvokste trærne ved såkalte «plukkhogster» eller «dimensjonshogster». Sentrale norske skogakademikere gikk lenge inn for «bledning», der målet var å hogge enkelttrær i vekstfaser da de hadde optimal bruks- og omsetningsverdi, samtidig som andelen av undertrykte individer i den gjenstående veksterskogen skulle reduseres til et minimum. Dette prinsippet viste seg imidlertid vanskelig å implementere i gardsskogbruket, og i den nevnte etterkrigstida, med stor etterspørsel etter råstoff til så vel trelast- som treforedlingsindustri, fikk mer ulike former for flate- eller snauhogster større gjennomslag, ofte med påfølgende planting. Belte- eller stripehogstene skulle spare skogeierne for strevet med og utgiftene til planting. Bredden på beltene eller stripene skulle ideelt sett avpasses etter høyden på trærne langs bestandskantene, for erfaring viste at frøfallet avtok utover snauflatene. Forstmennene antydet at frøfallet ville bli jevnt og tilfredsstillende stort i et område som strakte seg om lang 1 ¼ gang høyden av frøtrærne langs bestandskantene. Var omliggende skog om lag 20 meter høy, ble anbefalt bredde på beltene eller stripene som skulle snauhogges om lag 50 meter. De driftsansvarlige måtte dessuten ta hensyn til at man kunne få god frøspredning over mer enn en og en kvart gang frøtrærnes lengde i hellende terreng, men at spredningsarealet ble smalere i motbakker. Skogforskeren Elias Mork dokumenterte etter hvert at hogstbeltene eller hogststripene kunne bli kuldesjakter, der den naturlige tilveksten lett fikk frostskader, når de ble plassert med hellende terreng, slik som på dette fotografiet. Derfor anbefalte Mork at belte- eller stripehogstene helst burde legges noenlunde parallelt med høydekurvene, ikke på tvers av dem. Tanken var at de avskogede beltene skulle utvides suksessivt, etter at de opprinnelige snauhogde arealene hadde fått gjenvekst av små bartrær. Belte- eller stripehogstene ble aldri veldig vanlig. I den perioden da dette fotografiet ble tatt valgte grunneierne å plante på de fleste hogstflater. Vi vet foreløpig ikke hvor mye skogfunksjonærene hos van Severen brukte belte- eller stripehogster som avvirkningsprinsipp.
• Type Photograph