Hoppbakke. "Hoppstillaset". Milanbakken i Sandnessjøen.

Per Lillegaard (1915-1996)

Per Lillegaard var født og oppvokst i Sandnessjøen. Han var en eldre bror av radiomannen, forfatteren og journalisten Leif B. Lillegaard. Mesteparten av sitt liv jobbet Per som revisor i Det Helgelandske Dampskibsselskap/ Helgeland Trafikkselskap.

Per Lillegaard ble tidlig svært interessert i lokalhistorie og særlig i Sandnessjøens og Helgelands historie. Men det var først og fremst fotograferingen som ble hans store lidenskap. Allerede først på 1930-tallet kjøpte han seg sitt første kamera, og store og små begivenheter ble behørig festet til filmen. Rundt 1950 kjøpte han seg sitt første Leica-kamera og da tok hobbyen virkelig av. Han reiste rundt på Helgeland og fotograferte og dokumenterte nesten alt: samferdsel, næringsutvikling, arbeidsliv, natur, familiebegivenheter, bygging og riving av hus og næringsbygg m.m. Bruken av Leica-kameraet med tilhørende optikk av ypperste klasse gjorde at den tekniske kvaliteten på bildene var usedvanlig god, det kan man se på denne utstillingen.

På 1950-tallet fantes det ingen fast fotograf i Sandnessjøen. Av den grunn ble derfor Per Lillegaard kontaktet når familiebegivenheter (dåp, bryllup, begravelser), åremålsdager og skolebilder skulle fotograferes.

På 1950-tallet inngikk han et uforpliktende samarbeid med Helgelands Blad. Dette resulterte i en stor mengde bilder for avisa. Han ble tilbudt betaling, men avslo bestandig.

Helgelands Blad var en av de første avisene i regionen som brakte lokale bilder mer regelmessig i sine reportasjer. Det startet først på 1950-tallet. De aller fleste bildene i avisa var da tatt av Per Lillegaard.

Lillegaards bilder ble brukt som illustrasjoner til mange reportasjer gjennom hele 1950-tallet. Etter hvert tok de andre avisene på Helgeland etter. Utover på 1960-tallet fikk bildene mer et mer nyhetsmessig preg. Helgelands Blads egen redaksjon begynte mer og mer å fotografere bilder til reportasjene sine. Per Lillegaards bilder ble likevel brukt i avisa til langt ut på 1970-tallet.

Per Lillegaard hadde en særlig evne til å dokumentere de andre ikke ville spandere film på. Han hadde blikk for det dagligdagse. Med en revisors nøyaktighet planla han sine bilder til den minste detalj. Det er bare å se i negativalbumene hans. Sjelden spanderte han mer enn to-tre bilder på et motiv. Det holdt som regel. Hans bildedokumentasjon av utviklingen på Helgeland generelt og Sandnessjøen spesielt fra tidlig 1950-tall til han fikk problemer med synet på begynnelsen av 1990-tallet, er unik.

Per Lillegaard brukte også lang tid på å spore opp gamle bilder som han fotograferte av. Bildesamlingen han etterlot seg, og som nå er overtatt av Helgeland Museum av enka, Bodil Lillegaard og dattera Inger Therese, omfatter over 79 000 bilder og har en usedvanlig stor historisk og kulturell verdi.

Mindre kjent er vel hans bilder av fugleverdenen på Ytre Helgeland. Han kunne vente i dagevis i telt eller i annen kamuflasje for å få et blinkskudd av fugler i flukt eller på reir. Hans negativalbumer inneholder masse ørnebilder. Da var han raus med filmen. Raus med filmen var han også når han foreviget en annen stor lidenskap, kvernsteiner!

Per Lillegaards bilder finnes i en rekke bokverk. Det dreier seg ikke bare om bøker av lokal karakter, men også bøker av regional og nasjonal betydning.

Eks:

Erling Svanberg: Langs vei og lei i Nordland (Samferdselshistorie i Nordland) 1990

Svein Fygle, Svein Lundestad, Inge Strand: Banken, folket og fylket (Nordlandsbanken 100 år 1893-1993) 1993

Kåre Hansen: Dæ sto’ i avisa (Helgelands Blad 100 år (1904-2004) 2004

Fotografering