Oversiktsbilde over lenseanlegget ved Bingen i Sørum i Akershus. Anlegget besto av drøyt 50 såkalte steinfylte tømmerkistekar som var forankret i pæler som var drevet ned i elvebot...
Fra gammelt av lå «Storlensa» i Glommavassdraget like nedenfor Bingsfossen. Derfra og nedover mot innsjøen Øyeren var elva stilletflytene, og det var uproblematisk å ta seg fram m ...
Fra gammelt av lå «Storlensa» i Glommavassdraget like nedenfor Bingsfossen. Derfra og nedover mot innsjøen Øyeren var elva stilletflytene, og det var uproblematisk å ta seg fram med båt. Lenge tilhørte Storlensa ved Bingen grunneierne i området, som belastet tømmerhandlerne som fikk sortert tømmeret sitt her med avgifter. I 1811 ble anlegget kjøpt av Det Ankerske Fideikomis - et selskap som var tuftet på verdiene i dødsboet etter trelasthandler Bernt Anker. I 1826 fikk trelasthandlerne som opererte i vassdraget skjøte på lensene. De organiserte sortering av tømmeret fra de store skogsområdene ved den nordre delen av vassdraget ved Bingen. På denne tida var lenseanlegget ved Bingen ganske komplekst. I et skrift fra 1828 beskrives det slik:
«Naar Tømmeret om Sommeren og især i Flomtiden kommer nedad Elven, optages en del af Bergslænsen samt ved Høels- eller Foslænserne, for at Hovedlændsen ei skal overlæsses. Den Del derimod, som gaar ud Elven, stanses ved sidste Lænse. Saasnart denne faar mere Tømmer, end man tror, den kan modtage uden at briste, afstikkes det til de nedenforliggende Rebaklænsen og Sprænglænserne samt til Vestby-, Lystad- og Rømulænserne. Paa alle disse Steder og ved Hovedlænsen selv sorteres eller, som det kaldes, flakes Tømmeret efter Merkerne. En sorteret Rad, bestaaende av 5 Tylvter ved Siden av hverandre lagte Tømmerstokke, kaldes en Slipperad, og denne hænges i en Slake eller Sammenbindingslænse, som findes ved hver Tømmerlænse. Flake- eller Flødningsbinderen sammenføier gjerne 3 Slipperader efter hverandre, og disse kaldes nu en Bas. Er flere slike Baser færdige, løses de hver for sig fra Slakelænsen og føres længere ud i Elven, hvor de ved Stranden, med Grundeierens Tilladelse og mod Betaling, sammenbindes paa den Maade, at 5 Tylvter bliver i Bredden og 20 Stykker i Længden. Nu kaldes samlingen et Tømmerhundrede og transporteres saaledes til Sagbrugene ved Vahl, længere ned i Elven, til Gahnsbrugene og de øvrige Sagbrug i Øieren samt til Strømmen. Derimod gaar man gjerne med 150 eller 300 Tylter ad Gangen af det Tømmer, som skal [overe Øyeren og] gjennem Mørkfossen. …»
Da myndighetene i 1850-åra begynte å prosjektere en jernbane som skulle gå østover fra hovedstaden, «Kongsvingerbanen», med bru over elva ved Fetsund litt lengre nede i vassdraget, forsto kjøpmennene i Christiania Tømmerdirektion at det kunne bli problematisk å få tømmer i bommer eller bunter forbi brustedet. Derfor kjøpte de eiendommen Lund nedenfor jernbanebrua på Fetsund og en del tilstøtende strandarealer. Fra og med 1861 foregikk sorteringsarbeidet der. Man beholdt likevel anlegget på Bingen som attholds- eller beholdningslense, hvor man «stakk ut» passende tømmermengder hver dag, som fikk flyte stille ned mot sorteringslensene på Fetsund. Der ble tømmer som skulle til sagbrukene på Lillestrøm og langs Øyeren sortert fra det som skulle til kjøpere lengre sør med sikte på båtsleping til de nevnte sagbruksmiljøene eller til elveløpet ovenfor Mørkfossen. I år med stor tømmeromsetning kunne svært store mengder tømmer i perioder bli liggende ved attholds- eller beholdningslensa ved Bingen i påvente av sortering ved Fetsund.
SubjectOversiktsbilde over lenseanlegget ved Bingen i Sørum i Akershus. Anlegget besto av drøyt 50 såkalte steinfylte tømmerkistekar som var forankret i pæler som var drevet ned i elvebotnen. Disse pælene og tyngden i steinmassene skulle bidra til å stabilisere lensekarene, som ble utsatt for stort trykk fra elvestrømmen og de enorme tømmermengdene som skulle holdes igjen her i påvente av ledig kapasitet ved sorteringsanlegget ved Fetsund, altså vid innløpet til innsjøen Øyeren, seks-sju kilometer lengre nede i vassdraget. Noen av lensekarene hadde et noenlunde kvadratisk grunnplan på cirka 10 X 10 meter, men var kunne likevel trues av trykket. For å gjøre dem mer motstandsdyktige fant fløtingsingeniøren Johs. Johannesen i 1912-13 på at han kunne utstyre «firkantkara» med et plogformet påbygg på motstrøms side. Tømmeret ble presset opp på og over denne plogen, «riar’n». Dermed ble «rierkaret» eller «riarkaret» mer presset ned mot elvebotnen enn det ble skjøvet i strømretningen. I 1961, da dette fotografiet ble det fløtet 9 546 906 tømmerstokker i Glomma. 8 974 648 (cirka 95 prosent) av disse gikk gjennom sorteringsanlegget ved Fetsund etter å ha passert attholdslensa ved Bingen. Etter at fløtinga i Glomma ble avviklet i 1985 har Bingen lenseminneforening arbeidet for å bevare kulturminnene ved dette lenseanlegget.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble i forbindelse med avviklinga av fløtinga overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».