• Kart over Møre og Romsdal og Trøndelag. Arne Hoem skriver i 1977 (i boka «Kristiansund og Nordmøre i gamle dager», utgitt av Nordmøre museum) om dette kartet: Kartet «Diæcesis Trundheimiensis pars Australis» er det eldste kjente kart over Møre og Romsdal og Trøndelag. Det er et håndkolorert kobberstikk med to vakre  kartusjer (tittelfelter) med motiver fra næringslivet: En fisker som fjerner en fisk fra snøret og en tømmerfløter med fløtningshake. Under kartusjen henger fisk til tørking. Målestokken er 1:800.000 og på kartet er oppgitt både tyske og franske mål, også bredde- og lengdegrader.  Størrelsen er 42,5 x 53 cm. Kartet strekker seg fra Oulsteen K  (Ulsteinvik) i syd til Snaassen (Snåsa) i nord. Kartet står i Novus  Atlas, bind 1, utgitt i Amsterdam 1658 av Johannes Jansson. Den versjonen vi viser her ble utgitt i 1680 av J. van Waesbergen og Moses Pitt i Oxford. Det er fra volum 1 av Pitts fire binds atlas. Pitt benyttet er Janssonius' forelegg, men trykkplaten  ble omgravert.  Rundt 1700 ble det trykket på nytt av Valk og Schenk i Amsterdam. Nesten samme kart har I. Blaeu i Atlas Major fra 1662, men med enklere kartusjer og annerledes seilskuter på havet, og uten bredde- og lengdegrader. Blant Nordmørs-navnene Hoem noterer fra kartet, er: Quaelwagh i Sunndalsfjorden, ved Erickshaven - etter Eirik Audunsen på Kvalvåg, Nordmøres største jordeier som eide 8 sagbruk. Ordet «sag» brukes mye: «Zaghe(n)» overalt». Noen av prestene som drev stort i tømmerhandel er med: Heer Michel op (på) Hem (Hemne), Heer Christen op Oere (prest i Aure ca. 1600-1620). Havet er kalt Germanium Mare, som var vanlig navn på Norskehavet. Mange øyer med ankringsplasser er navngitt: Herro (Harøy), Sandøe, Longweer (Lyngvær), Beresond (Bjørnsund), Boe.  Ertsholm, Stoppels, Swart ocks, Witholm, Smeurholm, Gryp. På Smøla finner vi: Odden, Wayen (Veiholmen), Brattweer og Smullen (Smøla),  Eedæ (Edøy) med Kurhaven (Kyrhaug). Tustna er kalt Toester og Poester. Statbj er Stabben. Sødøst for Grip står Fleyn (feilskrift for Kleyn) Fossen ( seinere Kristiansund). Langs Surnadalsfjorden: Stangwijck, Waaghbuy (Vågbø) og Codderwagh  (Torjulvågen).  På andre sida av Tingvollhalvøya: Quirswijk (Kvisvik),  Wolwijk (Vulvik), Sandwijck, Tingnael, Coxwijck, Hagerberg  (Hegerberg), Eurmehed (Ormset), Hundhamer, Rottes (Rottås), Feessy (Fjøseid), Hafdael, Floo (Flå) og Opdaal (Opdøl). Ved bunnen av fjorden: Sundaal, litt nord for Dofre Fiell. På sørsida av fjorden:  Oustendal (Øksendal), Melke (Melkild), Iourdal, Kathamar, Gangenat, Vleming (Flemma). Lenger vest er Batings voord (Batnfjord). På Averøya: Strand, Quvarnes, Stroom, Bromsnes, Vooghts gaerde (Futsæter  eller Bremsnes fogdegård?) og Suegge. Frøen (Frei) har bare med gården Flasset. Dette eksemplaret av kartet eies av Hammond Thingvold. Fra Nordmøre museums fotosamlinger.
    Photo: Stiftelsen Nordmøre Museum

Kart over Møre og Romsdal og Trøndelag. Arne Hoem skriver i 1977 (i boka «Kristiansund og Nordmøre i gamle dager», utgitt av Nordmøre museum) om dette kartet: Kartet «Diæcesis Trun...

Add a comment or suggest edits

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to