Håvfiske etter gytevandrende sik (Coregonus lavaretus) i Åkrestrømmen i Ytre Rendal i oktober 1975. Her stod fiskeren på en steinete elvebredd med en håv som hadde cirka to meter ...

Siken gyter om høsten og tidlig på vinteren. I denne perioden vandrer gyteklar fisk, ofte 25 til 35 centimeter lang, oppover vassdraget fra Storsjøen gjennom Åkrestrømmen, Lomnessjøen og Nordre Rena mot Tysla og Unsetåa for å gyte. På denne strekninge ble den gyteklare siken forsøkt fanget med håv i Åkrestrømmen, med garn i Lomnessjøen og på sløer i den øverste delen av vassdraget. Fisket begynte i slutten av august og fortsatte til isen begynte å legge seg, vanligvis litt ut i oktober en gang. Den gytevandrende siken i Åkrestrømmen var lenge forbeholdt grunneierne på de gamle matrikkelgardene langs vassdraget etter et komplisert lottsystem. Andre, som hadde behov for matauk, snek seg til å delta i fisket, noe som fikk grunneierne til å mobilisere den lokale lensmannsetaten. I følge lokal fortellertradisjon så man i mellomkrigstida såpass alvorlig på slikt tjuvfiske, at de som hadde forbrudt seg kunne risikere et ufrivillig opphold i Hamar kretsfengsel. Mange tok denne risikoen, for fisket kunne være eventyrlig. Fisket foregikk både dag og natt, på dagtid fra faste posisjoner, i hovedsak langs en to-tre hundre meter lang strekning langs den østre elvebredden, om natta som et vandrefiske der utøverne gikk med ei lampe i den ene handa og en håv i den andre. Det var vanlig å få 60-70 fisker i løpet av en dag eller ei natt, men det fortelles også om fiskere som skal ha tatt om lag 200 sik. I forbindelse med de store reguleringsarbeidene som berørte Åkrestrømmen litt før midten av 1900-tallet skal grunneierne ha fått kompensasjoner for de negative konsekvensene disse inngrepene kunne få for garn- og håvfisket etter sik. Seinere ble dette fisket åpnet for alle som løste fiskekort. Da dette fotografiet betalte innenbygdsboende under halvparten av hva utenbygdsboende måtte punge ut med for slike fiskeløyver. Håvfisket etter gytevandrende sik i Åkrestrømmen har avtatt i moderne tid, blant annet som et resultat av økende velstand har ført til at behovet for å fiske til matauk ikke er like viktig som før. Enkelte driver likevel fortsatt med såkalt «blindfiske», og de kan håve opp mye sik i den tida gytevandringa er på sitt mest intense (2018).

Collapse text