100
Håvfiske etter gytevandrende sik (Coregonus lavaretus) i Åkrestrømmen i Ytre Rendal i oktober 1975. Her stod fiskeren på en steinete elvebredd med en håv som hadde cirka to meter langt skaft i hendene. Han stirret ned i vannmassene, for om mulig å se svømmende sik mot lyse steinheller eller grusflater. Når han hadde lokaliset fisken svingte han håven raskt ned i vannet i retning fisken. Deretter kunne erfarne fiskere kunne oftest løfte den opp igjen med minst en sprellende sik i nettmaskene, i heldige tilfeller flere. Men denne fiskemetoden krevde handlag og erfaring. Det store sikfisket i Åkrestrømmen var et høstfiske, og fiskeren hadde i dette tilfellet tatt på seg gummistøvler og gummibukser for å holde seg tørr, og han hadde ørelapplue på hodet for å holde seg varm. I 1964 skrev journalisten Håvar Skrede (1932-1976) en artikkel om dette fisket, der han blant annet beskrev dagfisket slik: «Om dagen ser fiskerne siken når den siger langsomt eller raskt over lyse steder på elvebunnen. Da svinger de raskt det to meter lange håvskaftet og lar håven gå med strømmen mot fisken. Som regel trekker de mest rutinerte rendøler håven opp igjen med minst én sprellende sik i maskene. Noen ganger - når gangfisken går tett - kan håven inneholde både seks og syv fisker. På slike gunstige dager har det hendt at en enkelt kar har tatt over tre hundre sik, men 60-70 fisker blir uansett en bra fangst både ved dag- og nattfiske.»
Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo