100
Nattfiske etter gytevandrende sik (Coregonus lavaretus) i Åkrestrømmen i Ytre Rendal i oktober 1975. Fiskeren er i dette tilfellet Tor Strømsmoen, som stod ved elvebredden med ei lampe i den ene handa og en langskaftet håv med en sprellende sik i den andre. Han hadde vadere på beina og dermed en mulighet til å bevege seg litt utover i vannmassene. I 1964 skrev journalisten Håvar Skrede (1932-1976) en artikkel om dette fisket, der han beskrev nattfisket slik: «Lyktefisket foregår på en annen måte enn dagfisket. Om natten står ikke fiskerne rolig på samme sted. De starter nederst, der hvor gangfisken går inn til bredden, og vasser mot strømmen med lykten blafrende i den ene hånden og håven parat i den andre. Ofte er det så mange karer som foretrekker sik fremfor nattesøvn, at det dannner seg en lang kø på startstedet. Fiskerne kan nemlig ikke vasse av gårde i hælene på hverandre. Ny fisk må få tid til å komme på plass i rennen langs bredden, og avstanden mellom hver vassende lyktemann bør være 15-20 meter. Enkelte ganger står over tredve karer klar med lykt og håv, og det kan gå lang tid mellom hver gang de slipper ut i strømmen. Når de med mer eller mindre hell har fått prøve seg, rusler de nedover bredden igjen og inntar – tålmodig eller utålmodig – sin plass bakerst i køen.» Da dette fotografiet ble tatt foregikk nattfisket fortsatt på samme måte. Fiskerne hadde en bålplass som de samlet seg rundt mens de ventet på tur. Fiskerne var avhengige av å se fisken før de slo håven ned i vannet. Tor Strømsmoen forteller at det beste var å bruke karbidlamper, som gav en noe rødlig lys, som fisken ikke reagerte på. Karbid var imidlertid vanskelig å få tak i, så i dette tilfellet brukte han ei Petromax-lampe med ei kvitglødende lampe.
Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo